2. Mosebok 13:1–22
13 Jehova talte videre til Moses og sa:
2 «Hver førstefødt av hankjønn* blant israelittene skal du hellige* til meg. Den første av hankjønn som blir født, av både mennesker og dyr, tilhører meg.»+
3 Moses sa så til folket: «Husk denne dagen da dere dro ut av Egypt,+ ut av slavehuset. For med sterk hånd førte Jehova dere ut herfra.+ Derfor må dere ikke spise noe som er syret.
4 I dag drar dere ut, i måneden abib.*+
5 Når Jehova har ført deg inn i landet til kanaaneerne, hetittene, amorittene, hevittene og jebusittene,+ det som han sverget overfor forfedrene dine at han skulle gi deg,+ et land som flyter med melk og honning,+ da skal du holde denne høytiden i denne måneden.
6 I sju dager skal du spise usyret brød,+ og på den sjuende dagen skal det være en høytid for Jehova.
7 Det skal spises usyret brød i de sju dagene.+ Det må ikke finnes noe syret hos deg,+ og det må ikke finnes noen surdeig i hele ditt område.*
8 Den dagen skal du forklare for barna dine: ‘Jeg gjør dette for å minnes det Jehova gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.’+
9 Og dette skal være som et tegn du har på hånden, og som et minnetegn* du har i pannen,*+ så Jehovas lov kan være på dine lepper. For med sterk hånd førte Jehova deg ut av Egypt.
10 Du skal følge denne forskriften til fastsatt tid, år etter år.+
11 Når Jehova fører deg inn i kanaaneernes land, som han sverget overfor deg og forfedrene dine at han skulle gi deg,+
12 skal du gi alle førstefødte gutter* til Jehova og også alle førstefødte hanndyr blant de husdyrene du skaffer deg. De tilhører Jehova.+
13 Hvert førstefødt esel skal du løskjøpe med en sau, og hvis du ikke løskjøper det, må du bryte nakken på det. Og hver førstefødt sønn skal du løskjøpe.+
14 Hvis barna dine senere spør deg: ‘Hva betyr dette?’, skal du si til dem: ‘Med sterk hånd førte Jehova oss ut av Egypt, ut av slavehuset.+
15 Da farao trassig nektet å la oss dra,+ drepte Jehova alle førstefødte i Egypt, både den førstefødte av mennesker og den førstefødte av husdyrene.+ Det er derfor vi ofrer alle førstefødte av hankjønn* til Jehova og løskjøper alle førstefødte av sønnene våre.’
16 Dette skal være som et tegn du har på hånden, og som et pannebånd rundt hodet ditt,*+ for med sterk hånd førte Jehova oss ut av Egypt.»
17 Da farao lot folket dra, ledet ikke Gud dem på veien gjennom filisternes land, selv om den var kortere. For Gud sa: «Folket vil kanskje ombestemme seg når de møter krig, og så dra tilbake til Egypt.»
18 Derfor fikk Gud folket til å ta en omvei gjennom ødemarken ved Rødehavet.+ Og israelittene dro ut av Egypt i kampformasjon.
19 Moses tok også med seg Josefs knokler, for Josef hadde fått Israels sønner til å avlegge en høytidelig ed. Han hadde sagt: «Gud vil vende sin oppmerksomhet mot dere. Lov meg at dere tar med dere knoklene mine opp herfra.»+
20 De dro fra Sukkot og slo leir i Etham, i utkanten av ødemarken.
21 Jehova gikk foran dem – i en skysøyle om dagen for å vise dem veien,+ og i en ildsøyle om natten for å gi dem lys. Slik kunne de reise både om dagen og om natten.+
22 Skysøylen flyttet seg ikke fra plassen foran folket om dagen, og det gjorde heller ikke ildsøylen om natten.+
Fotnoter
^ El.: «sette til side».
^ Bokst.: «Hver førstefødt som åpner hver livmor».
^ Se Tillegg B15.
^ Bokst.: «innenfor alle dine grenser».
^ Bokst.: «mellom øynene dine».
^ El.: «en påminnelse».
^ Bokst.: «alle som åpner livmoren».
^ Bokst.: «alt som åpner livmoren».
^ Bokst.: «mellom øynene dine».