gi deg mot: Bokstavelig: «fylle ditt hjerte». I denne sammenhengen overbringer det greske uttrykket tanken om «å tørre å gjøre noe; å gi mot». Det kan gjenspeile et hebraisk idiom med den samme betydningen. Det hebraiske idiomet er for eksempel brukt i Est 7:5, der det bokstavelige «har fylt sitt hjerte» er gjengitt med «har dristet seg til», og i For 8:11, der idiomet er gjengitt med «får menneskenes hjerte mot til å gjøre det som er ondt».

Jehovas ånd: Uttrykket «Jehovas ånd» forekommer mange ganger i De hebraiske skrifter. (Man finner eksempler på dette i Dom 3:10; 6:34; 11:29; 13:25; 14:6; 15:14; 1Sa 10:6; 16:13; 2Sa 23:2; 1Kg 18:12; 2Kg 2:16; 2Kr 20:14; Jes 11:2; 40:13; 63:14; Ese 11:5; Mi 2:7; 3:8.) Uttrykket «Jehovas ånd» står i Lu 4:18 som en del av et sitat fra Jes 61:1. Der og i andre sitater fra De hebraiske skrifter bruker den hebraiske grunnteksten tetragrammet sammen med ordet for «ånd». I Tillegg C1 og C3 innledning; Apg 5:9 blir det forklart hvorfor Ny verden-oversettelsen bruker uttrykket «Jehovas ånd» i hovedteksten selv om det i eksisterende greske håndskrifter til Apg 5:9 står «Herrens ånd».

menighet: Dette er den første forekomsten av det greske ordet ekklesịa. Det kommer fra to greske ord, nemlig ek («ut») og kalẹo («kalle»). Det sikter til en gruppe mennesker som er samlet i en bestemt hensikt eller for å utføre en bestemt virksomhet. (Se Ordforklaringer.) I denne sammenhengen forutsier Jesus opprettelsen av den kristne menighet, som består av salvede kristne, «levende steiner» som blir «bygd opp til å være et åndelig hus». (1Pe 2:4, 5) Dette greske ordet brukes ofte i Septuaginta som en oversettelse av det hebraiske ordet som gjerne blir gjengitt med «menighet», som i mange tilfeller sikter til hele Guds folk. (5Mo 23:3; 31:30) I Apg 7:38 blir de israelittene som ble kalt fra Egypt, omtalt som en menighet. De kristne som er ‘kalt fra mørke’ og «utvalgt ... av verden», blir på lignende måte omtalt som en menighet, nemlig «Guds menighet». – 1Pe 2:9; Joh 15:19; 1Kt 1:2.

Israels menighet i ødemarken: Her blir de israelittene som ble ført ut av Egypt, omtalt som en menighet. Det hebraiske ordet (qahạl) som i De hebraiske skrifter ofte blir oversatt med «menighet» i Ny verden-oversettelsen, kommer fra et rotord som betyr «å kalle sammen». (4Mo 20:8; 5Mo 4:10) Ordet blir ofte brukt om israelittene som en organisert gruppe, i slike uttrykk som «Israels menighet» (3Mo 16:17; Jos 8:35; 1Kg 8:14), «den sanne Guds menighet» (Ne 13:1) og «Jehovas menighet». (4Mo 20:4; 5Mo 23:2, 3; 1Kr 28:8; Mi 2:5) I Septuaginta blir det hebraiske ordet qahạl ofte oversatt med det greske ordet ekklesịa (for eksempel i Sl 22:22 [21:23, LXX]), som er det ordet som er brukt i De kristne greske skrifter for «menighet». – Se studienoter til Mt 16:18; Apg 5:11.

menigheten: Dette er den første forekomsten av det greske ordet ekklesịa i Apostlenes gjerninger. Det kommer fra to greske ord, nemlig ek («ut») og kalẹo («kalle»). Det sikter til en gruppe mennesker som er samlet i en bestemt hensikt eller for å utføre en bestemt virksomhet, så ordet passer godt på den nyopprettede kristne menighet. (Se Ordforklaringer.) Ordet ekklesịa er brukt i Mt 16:18 (se studienote), der Jesus forutsier opprettelsen av den kristne menighet av salvede kristne. De er «levende steiner» som blir «bygd opp til å være et åndelig hus». (1Pe 2:4, 5) I De kristne greske skrifter blir ordet brukt ikke bare om den sammensatte gruppen av salvede kristne, men også om alle kristne i et geografisk område eller om kristne som utgjør en lokal menighet. Sammenhengen viser at ordet i Apg 5:11 sikter til den kristne menighet i Jerusalem. – Se studienote til Apg 7:38.

undere: Eller: «varsler» – Se studienote til Apg 2:19.

la det skje undere: Eller: «gi varsler». I De kristne greske skrifter blir det greske ordet tẹras alltid brukt sammen med semeion (tegn; mirakel), og begge ordene står i flertall. (Mt 24:24; Joh 4:48; Apg 7:36; 14:3; 15:12; 2Kt 12:12) I sin grunnbetydning sikter ordet tẹras til noe som vekker ærefrykt eller undring. Når ordet åpenbart sikter til noe som har med framtiden å gjøre, er den alternative gjengivelsen «varsel» brukt i en studienote.

Jehovas engel: Dette uttrykket står mange ganger i De hebraiske skrifter som en kombinasjon av det hebraiske ordet for «engel» og tetragrammet. Første gang det forekommer, er i 1Mo 16:7. Uttrykket står også i Sak 3:5, 6 i en tidlig avskrift av Septuaginta, der det greske ordet ạggelos (engel; sendebud) etterfølges av Guds navn skrevet med hebraiske bokstaver. Dette fragmentet, som ble funnet i en hule i Nahal Hever i Judea-ørkenen i Israel, er datert til mellom 50 fvt. og 50 evt. I Tillegg C1 og C3 innledning; Apg 5:19 blir det forklart hvorfor Ny verden-oversettelsen bruker uttrykket «Jehovas engel» i hovedteksten selv om det i eksisterende greske håndskrifter til Apg 5:19 står «Herrens engel».

hele Israels eldsteråd: Eller: «hele forsamlingen av Israels eldste». Det greske ordet gerousịa som er brukt her, er beslektet med ordet gẹron (bokst.: «gammel mann»), som man finner i Joh 3:4. Begge ordene er brukt bare én gang i De kristne greske skrifter. Noen mener at uttrykket «eldsteråd» er synonymt med Sanhedrinet, jødenes høyeste domstol, som hadde sete i Jerusalem, og som besto av overprester, skriftlærde og eldste. (Se studienote til Lu 22:66.) Men i denne sammenhengen skal de to uttrykkene «Sanhedrinet» og «eldsteråd» sannsynligvis betraktes som to enheter som var nært forbundet med hverandre. Noen medlemmer av ‘eldsterådet’ kan ha vært offisielle medlemmer av Sanhedrinet, mens andre kan ha fungert som rådgivere for Sanhedrinet.

Israels: Bokstavelig: «Israels sønners». – Se Ordforklaringer: «Israel».

eldsteråd: Eller: «forsamling av eldste». Det greske ordet presbytẹrion som er brukt her, er beslektet med ordet presbỵteros (bokst.: «eldre mann»), som i Bibelen først og fremst brukes om slike som har myndighet og ansvar i et samfunn eller en nasjon. Det brukes også noen ganger om alder (som i Lu 15:25 og Apg 2:17), men ikke bare om dem som har nådd en høy alder. Ordet «eldsteråd» sikter her tydeligvis til Sanhedrinet, jødenes høyeste domstol, som hadde sete i Jerusalem, og som besto av overprestene, de skriftlærde og de eldste. Disse tre gruppene blir ofte nevnt sammen. – Mt 16:21; 27:41; Mr 8:31; 11:27; 14:43, 53; 15:1; Lu 9:22; 20:1; se Ordforklaringer: «Eldste; eldre mann» og studienoten til sanhedrinsalen i dette verset.

lederen for tempelvaktene: Se studienote til Apg 4:1.

lederen for tempelvaktene: Også nevnt i Apg 5:24, 26. Det var den presten som sto nest etter øverstepresten i rang, som hadde denne stillingen i det første århundre evt. Lederen for tempelvaktene hadde overoppsynet med de prestene som tjente ved templet. Han opprettholdt også ro og orden i og rundt templet ved hjelp av det man kan kalle tempelpolitiet, en vaktstyrke som besto av levitter. Under seg hadde han ledere som førte tilsyn med de levittene som åpnet tempelportene om morgenen og stengte dem om kvelden. Disse vaktene voktet templets skattkammer, holdt orden på folkemengdene og sørget for at ingen gikk inn på forbudte områder. Levittene var delt inn i 24 avdelinger som utførte tjeneste på omgang, en uke om gangen to ganger hvert år. Hver avdeling hadde sannsynligvis en leder over seg som var underlagt lederen for tempelvaktene, og disse hadde stor innflytelse. De blir nevnt sammen med overprestene, som de sammensverget seg med for å få tatt livet av Jesus. Den natten Jesus ble forrådt, kom de med menn under sin kommando for å arrestere ham. – Lu 22:4 (se studienote), 52.

adlyde Gud mer enn mennesker: Eller: «adlyde Gud som vår hersker, ikke mennesker». Det vil si at de i denne situasjonen ikke kunne adlyde mennesker som befalte dem å slutte å forkynne.

en pæl: Eller: «en trestokk; et tre». Det greske ordet ksỵlon (bokst.: «tre; ved») blir her brukt som et synonym til det greske ordet staurọs (gjengitt med «torturpæl») og sikter til det henrettelsesredskapet som Jesus ble naglet til. I De kristne greske skrifter brukte Lukas, Paulus og Peter ordet ksỵlon i denne betydningen fem ganger til sammen. (Apg 5:30; 10:39; 13:29; Ga 3:13; 1Pe 2:24) I Septuaginta brukes ksỵlon i 5Mo 21:22, 23 som en oversettelse av det tilsvarende hebraiske ordet ʽets (betyr «tre; ved; trestykke») i setningen «og du har hengt ham på en pæl». Da Paulus siterer dette skriftstedet i Ga 3:13, bruker han ordet ksỵlon i setningen: «Forbannet er den som er hengt på en pæl.» Dette greske ordet er også brukt i Septuaginta i Esr 6:11 (1. Esdras 6:​31, LXX) som en oversettelse av det arameiske ordet ʼaʽ, som tilsvarer det hebraiske ordet ʽets. Der blir det sagt om hva som skulle skje med en som brøt et påbud fra perserkongen: «En bjelke [skal] rives ut av huset hans, og han skal henges opp på den.» Det at bibelskribentene brukte ksỵlon som et synonym til staurọs, styrker den oppfatningen at Jesus ble henrettet på en opprettstående pæl uten tverrstokk, for det er dette ksỵlon betyr i denne sammenhengen.

Hovedformidler: Det greske ordet som er brukt her (arkhegọs), har grunnbetydningen «øverste leder; en som går først». Det brukes fire ganger i Bibelen, og hver gang sikter det til Jesus. (Apg 3:15; 5:31; He 2:10; 12:2) Her blir det brukt sammen med tittelen «Frelser». – Se studienote til Apg 3:15.

Hovedformidler: Det greske ordet som er brukt her (arkhegọs), har grunnbetydningen «øverste leder; en som går først». Det brukes fire ganger i Bibelen, og hver gang sikter det til Jesus. (Apg 3:15; 5:31; He 2:10; 12:2) Det greske ordet kan også brukes om en som viser vei, for eksempel en banebryter eller pioner, og som rydder veien slik at andre kan følge etter. Fordi Jesus ble Mellommann mellom Gud og mennesker og banet veien for at menneskene kan oppnå evig liv, kunne han med rette kalles livets Hovedformidler, eller en «livets banebryter». Det uttrykket som er oversatt med «Hovedformidler», indikerer at den som går først, gjør det i en offisiell eller administrativ stilling som leder eller fyrste. (Det brukes et beslektet ord i Apg 7:27, 35 om Moses som «leder» i Israel.) Slik ordet er brukt her, rommer det tanken om å være det midlet som Gud bruker til å gjennomføre sin hensikt. Jesus ble «en tilsvarende løsepenge» i bytte for mange. (1Ti 2:5, 6; Mt 20:28; Apg 4:12) Etter sin oppstandelse kunne Jesus som Øversteprest og Dommer formidle verdien av sitt gjenløsningsoffer. Gjenløsningsofferet gjør at mennesker som viser tro på det, kan bli befridd for synd og død. Oppstandelsen fra døden skjer derfor gjennom Jesus. (Joh 5:28, 29; 6:39, 40) Det er på denne måten han åpner veien til evig liv. (Joh 11:25; 14:6; He 5:9; 10:19, 20) I noen bibeloversettelser er dette ordet gjengitt med livets «opphavsmann» eller «kilde», men Bibelen viser tydelig at dette ikke passer på Jesus. Jesus har fått sitt liv og sin myndighet fra Gud og blir brukt av Gud. – Sl 36:9; Joh 6:57; Apg 17:26–28; Kol 1:15; Åp 3:14.

ble de rasende: Eller: «skar det dem i hjertet, og de». Dette greske uttrykket forekommer bare her og i Apg 7:54. Det betyr bokstavelig «å bli gjennomsaget», men blir i begge tilfellene brukt billedlig for å beskrive en sterk følelsesmessig reaksjon.

Gamaliel: En lovlærer som er nevnt to ganger i Apostlenes gjerninger, her og i Apg 22:3. Man mener at han er identisk med Gamaliel den eldre, som han er kjent som i ikke-bibelske kilder. Gamaliel var sønnesønn, eller muligens sønn, av Hillel den eldre, som har fått æren for å ha utviklet en mer liberal retning innen den fariseiske jødedommen. Folket hadde så stor respekt for Gamaliel at han sies å være den første som fikk ærestittelen «rabban». Han hadde derfor stor innflytelse på det jødiske samfunnet på den tiden, og mange sønner av fariseere, blant andre Saulus fra Tarsus, fikk opplæring av ham. (Apg 22:3; 23:6; 26:4, 5; Ga 1:13, 14) Det ser ut til at han ofte fortolket Loven og tradisjonene på en forholdsvis tolerant måte. Han skal for eksempel ha innført lover som beskyttet gifte kvinner mot samvittighetsløse ektemenn og enker mot samvittighetsløse barn. Han skal også ha argumentert for at fattige ikke-jøder skulle ha samme rett som fattige jøder til å drive ettersanking. Denne tolerante holdningen kom også til uttrykk i den måten Gamaliel behandlet Peter og de andre apostlene på. (Apg 5:35–39) Men rabbinske opptegnelser viser at Gamaliel la større vekt på rabbinsk tradisjon enn på De hellige skrifter. Hans lære lignet derfor i det store og hele på læren til hans rabbinske forfedre og de religiøse lederne på hans tid. – Mt 15:3–9; 2Ti 3:16, 17; se Ordforklaringer: «Fariseerne»; «Sanhedrinet».

pisket: Eller: «prylte; slo». Dette sikter sannsynligvis til den jødiske straffen på «39 slag» (bokst.: «40 slag med unntak av ett»). – 2Kt 11:24; 5Mo 25:2, 3.

det gode budskap: Det greske ordet euaggẹlion kommer fra ordene eu, som betyr «godt; bra», og ạggelos, «en som overbringer nyheter; en som forkynner (kunngjør)». (Se Ordforklaringer.) Det blir oversatt med «evangeliet» i flere norske bibler. Det beslektede greske uttrykket som kan oversettes med «evangelist» (euaggelistẹs), betyr «en forkynner av et godt budskap». – Apg 21:8; Ef 4:11; 2Ti 4:5 og studienote.

det gode budskap: Første forekomst av det greske ordet euaggẹlion, som blir oversatt med «evangelium» i flere norske bibler. Et beslektet gresk uttrykk, euaggelistẹs, som kan oversettes med «evangelist», betyr «en forkynner av et godt budskap». – Apg 21:8; Ef 4:11; 2Ti 4:5 og studienote.

fra hus til hus: Dette er en gjengivelse av det greske uttrykket kat’ oikon, som bokstavelig betyr «[hus] etter hus; husvis». En rekke ordbøker og bibelkommentatorer sier at den greske preposisjonen katạ kan oppfattes i distributiv betydning. En ordbok sier for eksempel at uttrykket sikter til «steder som betraktes som ordnet i rekke, distributiv bruk ... fra hus til hus». (A Greek-English Lexicon of the New Testament and Other Early Christian Literature, tredje utgave) En annen kilde sier at preposisjonen katạ brukes «distributivt (Apg 2:46; 5:42: . . . hus til hus / i de [enkelte] husene ...)». (Exegetical Dictionary of the New Testament, redigert av Horst Balz og Gerhard Schneider) Bibelkommentatoren R.C.H. Lenski sa følgende: «Aldri et øyeblikk sluttet apostlene med sitt hellige arbeid. ‘Hver dag’ fortsatte de, og det gjorde de åpenlyst ‘i templet’, hvor Sanhedrinet og tempelpolitiet kunne se og høre dem, og naturligvis også κατ’ οἴκον, som er distributivt, ‘fra hus til hus’, og ikke bare adverbialt, ‘hjemme’.» (The Interpretation of the Acts of the Apostles, 1961) Disse kildene støtter den oppfatningen at disiplene forkynte i det ene huset etter det andre. Ordet katạ blir brukt på lignende måte i Lu 8:1, der det står at Jesus forkynte «fra by til by og fra landsby til landsby». Denne måten å nå folk på – å oppsøke dem i deres hjem – ga svært gode resultater. – Apg 6:7; se også Apg 4:16, 17; 5:28.

forkynne det gode budskap: Det greske verbet euaggelịzomai, som er brukt her, er beslektet med substantivet euaggẹlion, «godt budskap». I De kristne greske skrifter er det gode budskap nært knyttet til Guds rike, som var temaet for Jesu forkynnelses- og undervisningsarbeid, og til frelse ved tro på Jesus Kristus. I Apostlenes gjerninger forekommer det greske verbet euaggelịzomai en rekke ganger, noe som viser at forkynnelsesarbeidet er et sentralt tema i denne boken. – Apg 8:4, 12, 25, 35, 40; 10:36; 11:20; 13:32; 14:7, 15, 21; 15:35; 16:10; 17:18; se studienoter til Mt 4:23; 24:14.