Herre, lær oss å be: Det er bare Lukas som nevner disippelens ønske. Denne drøftelsen av bønn fant sted cirka 18 måneder etter at Jesus holdt Bergprekenen, der han lærte disiplene mønsterbønnen. (Mt 6:9–13) Det er mulig at denne disippelen ikke var til stede den gangen, så Jesus gjentok vennlig de viktigste punktene i mønsterbønnen. Bønn var et fast trekk ved jødenes liv og tilbedelse, og både Salmenes bok og andre deler av De hebraiske skrifter inneholder en rekke bønner. Det ser derfor ut til at disippelen ikke ba om å få lære noe som han ikke visste noe om, eller som han aldri hadde gjort før. Dessuten var han uten tvil kjent med de jødiske religiøse ledernes formalistiske bønner. Men han hadde sannsynligvis sett Jesus be og forstått at det var stor forskjell mellom den selvrettferdige måten rabbinerne ba på, og den måten Jesus ba på. – Mt 6:5–8.

navn: Guds egennavn, representert ved de fire hebraiske bokstavene יהוה (JHWH), som vanligvis blir gjengitt med «Jehova». I Ny verden-oversettelsen forekommer navnet 6979 ganger i De hebraiske skrifter og 237 ganger i De kristne greske skrifter. (Les mer om bruken av Guds navn i De kristne greske skrifter i Tillegg A5 og Tillegg C.) I Bibelen står ordet «navn» av og til også for personen selv, hans rykte og alt han åpenbarer om seg selv. – Se også 2Mo 34:5, 6; Åp 3:4, fotn.

bli helliget: Eller: «bli behandlet som hellig; bli opphøyd». Dette er en anmodning om at alle skapninger, både mennesker og engler, må holde Guds navn hellig. Anmodningen rommer også tanken om at Gud må gå til handling for å hellige seg selv ved å rense sitt navn for den vanære som er blitt ført over det helt siden de to første menneskene gjorde opprør mot ham i Edens hage.

La ditt rike komme: Gjennom Guds rike utøver Jehova sitt overherredømme over jorden. Dette er en anmodning om at Gud må gå til handling ved å sørge for at hans rike, med den messianske Konge og hans medregenter, blir den eneste regjeringen over jorden. Jesu illustrasjon i Lu 19:11–27 bekrefter at Guds rike skal «komme» i den forstand at det skal fullbyrde dom, tilintetgjøre alle motstandere og belønne dem som har satt sitt håp til Riket. (Se Mt 24:42, 44.) Det skal fjerne den nåværende onde verdensordningen, deriblant alle menneskelige regjeringer, og innføre en ny og rettferdig verden. – Da 2:44; 2Pe 3:13; Åp 16:14–16; 19:11–21.

Når dere ber, skal dere si: Den bønnen som følger i versene 2b–4, gjenspeiler innholdet i den mønsterbønnen som Jesus lærte disiplene cirka 18 måneder tidligere i Bergprekenen. (Mt 6:9b–13) Det er verdt å merke seg at han ikke gjentok bønnen ord for ord, noe som viser at han ikke lærte dem en liturgisk bønn som de skulle lære utenat og ramse opp. Jesus og disiplene holdt seg heller ikke strengt til ordene eller formuleringene i mønsterbønnen når de ba ved senere anledninger.

navn: Se studienote til Mt 6:9.

bli helliget: Se studienote til Mt 6:9.

La ditt rike komme: Se studienote til Mt 6:10.

den maten vi trenger hver dag: Det greske ordet som her er gjengitt med «maten», betyr bokstavelig «brødet». Både det hebraiske og det greske ordet for «brød» betyr i mange sammenhenger rett og slett «mat». (1Mo 3:19; fotn.) Jesus viser at de som tjener Gud, tillitsfullt kan be Gud om å gi dem nok mat for dagen, ikke en overflod av mat. Jesu uttalelse kan ha minnet disiplene om at Gud befalte israelittene å samle mannaen, som de fikk på mirakuløs måte, etter hva de trengte «dag for dag». (2Mo 16:4) Anmodningen her ligner på det Jesus sa til disiplene sine omkring 18 måneder tidligere i Bergprekenen, men ordlyden er ikke helt identisk. (Mt 6:9b–13) Det viser at Jesus ikke mente at denne bønnen skulle gjentas ord for ord. (Mt 6:7) Når Jesus gjentok viktige poenger – slik han gjorde her i forbindelse med bønn – gjorde han det på en slik måte at det var lærerikt for dem som ikke hadde vært til stede de andre gangene. Og de som hadde vært til stede, ble minnet om de viktige poengene.

våre synder: Bokstavelig: «vår skyld (gjeld)». Når man synder mot noen, pådrar man seg en gjeld hos den personen, man skylder ham noe, og derfor må man be om hans tilgivelse. For at vi skal få Guds tilgivelse, må vi selv ha tilgitt våre egne skyldnere, altså dem som har syndet mot oss. – Mt 6:14, 15; 18:35; Lu 11:4.

Hjelp oss så vi ikke gir etter for fristelser: Bokstavelig: «Led oss ikke inn i fristelse». Bibelen sier noen ganger om Gud at han forårsaker noe, mens han egentlig bare tillater at det skjer. (Rut 1:20, 21) Det Jesus sier her, betyr derfor ikke at Gud frister noen til å synde. (Jak 1:13) Han oppmuntrer i stedet sine disipler til å be Gud om hjelp til å unngå fristelser eller til å ikke gi etter for dem. – 1Kt 10:13.

som har syndet mot oss: Eller: «som står i gjeld (skyld) til oss». Når man synder mot noen, pådrar man seg en billedlig gjeld hos den personen, man skylder ham noe, og derfor må man be om hans tilgivelse. I den mønsterbønnen Jesus lærte disiplene i Bergprekenen, brukte han ifølge den greske teksten ordet «skyld», eller «gjeld», i stedet for synder. (Se studienote til Mt 6:12.) Det greske ordet for tilgi betyr bokstavelig «å la gå; å la fare», det vil si å la være å kreve at en gjeld blir tilbakebetalt.

hjelp oss så vi ikke gir etter for fristelser: Bokstavelig: «led oss ikke inn i fristelse». – Se studienote til Mt 6:13.

Min venn, lån meg tre brød: Gjestfrihet er en svært viktig del av kulturen i Midtøsten, slik det framgår av denne illustrasjonen. Selv om gjesten kom uventet midt på natten, en opplysning som kanskje gjenspeiler datidens usikre reiseforhold, følte verten seg forpliktet til å gi ham noe å spise. Denne pliktfølelsen var så sterk at han til og med forstyrret naboen på den tiden av døgnet for å låne mat.

Ikke forstyrr meg: Naboen i denne illustrasjonen var uvillig til å hjelpe, ikke fordi han var uvennlig, men fordi han allerede hadde lagt seg. Hus på den tiden, særlig de fattiges, besto ofte av bare ett stort rom. Hvis mannen i huset sto opp, ville det sannsynligvis forstyrre hele familien, deriblant barn som sov.

ikke gir seg: Det greske ordet som er brukt her, kan bokstavelig gjengis med «mangel på beskjedenhet» eller «skamløshet». Men i denne sammenhengen betegner det freidig vedholdenhet, det å insistere. Mannen i Jesu illustrasjon skammer seg ikke over å be gjentatte ganger om det han trenger, og Jesus sier til disiplene at de på samme måte bør være vedholdende i bønn. – Lu 11:9, 10.

Fortsett å be, ... å lete, ... å banke på: Gjengivelsen «fortsett å» uttrykker den vedvarende handlingen som ligger i den greske verbformen som er brukt her, og viser hvor viktig det er å være vedholdende i bønn. Det at det er brukt tre verb, uttrykker intensitet. Jesus får fram det samme poenget i sin illustrasjon i Lu 11:5–8.

Fortsett å be, ... å lete, ... å banke på: Se studienote til Mt 7:7.

dere, enda dere er onde: På grunn av arvesynden er alle mennesker ufullkomne og derfor onde i relativ forstand.

hvor mye mer: Jesus brukte ofte denne måten å resonnere på. Først trekker han fram en åpenbar kjensgjerning eller en kjent sannhet, og basert på dette trekker han en konklusjon som i enda høyere grad er uimotsigelig. Han argumenterer ut fra noe mindre for å belyse noe større. – Mt 10:25; 12:12; Lu 11:13; 12:28.

dere, enda dere er onde: Se studienote til Mt 7:11.

hvor mye mer: Se studienote til Mt 7:11.

Beelsebub: Muligens en endret form av Baal-Sebub, som betyr «fluenes eier (herre)», den Baal-guden som filisterne i Ekron tilba. (2Kg 1:3) Enkelte greske håndskrifter bruker de alternative formene Beelsebul og Beesebul, som muligens betyr «den opphøyde boligs eier (herre)». Det kan eventuelt være et ordspill med det ikke-bibelske hebraiske ordet zẹvel (møkk; gjødsel). I så fall betyr det «møkk-eier; møkk-herre». Som det framgår av Lu 11:18, er «Beelsebub» en betegnelse som brukes om Satan – demonenes herre, eller fyrste.

en husstand: Bokstavelig: «et hus». Ordet for «hus» på grunnspråket kan blant annet sikte til en enkelt familie eller til en stor husholdning, for eksempel en som var knyttet til et kongelig slott. (Apg 7:10; Flp 4:22) Ordet ble brukt om regjerende fyrsteslekter, for eksempel om den herodianske fyrsteslekten og om keiserne. Disse slektene var ofte preget av indre uenighet og strid, noe som virket ødeleggende.

en husstand: Se studienote til Mr 3:25.

Guds finger: Det vil si Guds hellige ånd, slik det framgår av Matteus’ gjengivelse av en tidligere, lignende samtale. Her i Lukas’ beretning snakker Jesus om å drive ut demoner «ved Guds finger», mens det i Matteus’ beretning sies at Jesus gjorde dette «ved Guds ånd», eller virksomme kraft. – Mt 12:28.

feid rent: Enkelte håndskrifter sier: «ubebodd, feid rent», men den ordlyden som er brukt i hovedteksten, har solid støtte i tidlige, autoritative håndskrifter. Siden det greske ordet for «ubebodd» forekommer i Mt 12:44, der Jesus kommer med en lignende uttalelse, mener noen bibelkommentatorer at avskrivere kan ha lagt til dette ordet i Lukas’ beretning for at den skal ligne mer på Matteus’ beretning.

Jonas tegn: Jesus hadde brukt uttrykket «Jonas tegn» en gang tidligere og forklart at det siktet til hans død og oppstandelse. (Mt 12:39, 40) Jona hadde sammenlignet det at han etter «tre dager og tre netter» ble utfridd av fiskens mage, med det å bli oppreist fra graven. (Jon 1:17 til 2:2) Det at Jesus skulle bli oppreist fra den bokstavelige graven, var like virkelig som det at Jona ble utfridd av fiskens mage. Men ikke engang det at Jesus fikk en oppstandelse etter å ha vært død i deler av tre dager, fikk hans hardhjertede kritikere til å tro på ham. Jona tjente også som et tegn ved sin frimodige forkynnelse, som fikk folk i Ninive til å angre. – Mt 12:41; Lu 11:32.

Sydens dronning: Det vil si dronningen av Saba. Man mener at hennes rike lå i den sørvestlige delen av Arabia. – 1Kg 10:1.

Sydens dronning: Se studienote til Mt 12:42.

viste: Eller: «se, da viste». Det greske ordet idou, som svarer til «se», brukes ofte for å rette oppmerksomheten mot det som kommer. Det oppmuntrer leseren til å se for seg det som skjer, eller merke seg en detalj i en beretning. Det brukes også for å framheve noe eller for å introdusere noe nytt eller overraskende. I De kristne greske skrifter brukes dette greske ordet flest ganger i Matteus og Lukas og i Åpenbaringen. Et tilsvarende uttrykk brukes ofte i De hebraiske skrifter.

Men her: Eller: «Men se, her». – Se studienote til Mt 1:20.

en oljelampe: De lampene man brukte i hjemmene i bibelsk tid, var små keramikkbeholdere fylt med olivenolje.

en kurv: Brukt til å måle tørre varer, for eksempel korn. Den typen «kurv» (gresk: mọdios) som er nevnt her, rommet cirka 9 liter.

en oljelampe: Se studienote til Mt 5:15.

en kurv: Se studienote til Mt 5:15.

Øyet er kroppens lampe: Et bokstavelig øye som fungerer normalt, er for kroppen som en tent lampe på et mørkt sted. Det fyller hele personen med lys. Her brukes «øyet» i billedlig betydning. – Ef 1:18.

fokusert: Eller: «klart; friskt». Den grunnleggende betydningen av det greske ordet haplous er «simpel; enkel». Det kan overbringe tanken om å være målbevisst eller konsentrere seg om ett mål. Et bokstavelig øye som fungerer riktig, klarer å fokusere på én ting. En som holder sitt billedlige øye «fokusert» på det eneste rette (Mt 6:33), vil erfare at det har god virkning på hele hans personlighet.

misunnelig: Bokstavelig: «ondt; dårlig». Et bokstavelig øye som er dårlig eller sykt, ser ikke klart. På lignende måte klarer ikke et misunnelig øye å fokusere på det som virkelig er viktig. (Mt 6:33) Et slikt øye er misfornøyd og grådig, distrahert og flakkende. Det får eieren til å feilvurdere ting og til å følge en egoistisk kurs i livet. – Se studienote til Mt 6:22.

Øyet er kroppens lampe: Se studienote til Mt 6:22.

fokusert: Se studienote til Mt 6:22.

misunnelig: Se studienote til Mt 6:23.

har vasket seg: Mange gamle håndskrifter har det greske ordet baptịzo («å dyppe; å neddukke») her, et ord som i de fleste tilfeller blir brukt om den kristne dåp. Men i Lu 11:38 brukes dette ordet om et bredt spekter av gjentatte vaskeritualer som var rotfestet i jødisk tradisjon. I andre gamle håndskrifter brukes det greske ordet rhantịzo, som betyr «å stenke; å rense ved stenking». (He 9:13, 19, 21, 22) Uansett hvilke håndskrifter man baserer seg på, er den generelle meningen den samme: Gudfryktige jøder spiste ikke uten at de på en eller annen måte hadde renset seg seremonielt. Arkeologiske funn i Jerusalem viser at jødene på denne tiden brukte badekar og bassenger beregnet på rituelle bad, noe som i denne sammenhengen kan gi støtte til gjengivelsen baptịzo, «har neddukket seg».

vasket seg: Det vil si at han ikke renset seg seremonielt. Det greske ordet baptịzo («å dyppe; å neddukke»), et ord som i de fleste tilfeller blir brukt om den kristne dåp, brukes her om et bredt spekter av gjentatte vaskeritualer som var rotfestet i jødisk tradisjon. – Se studienote til Mr 7:4.

gaver til de fattige: Eller: «barmhjertighetsgaver». Det greske ordet eleemosỵne, tradisjonelt gjengitt med «almisser», er beslektet med de greske ordene for «barmhjertighet» og «å vise barmhjertighet». Det sikter til penger eller mat som gis gavmildt for å gjøre situasjonen lettere for en som er fattig.

gaver til de fattige: Se studienote til Mt 6:2.

må det komme innenfra: Siden Jesus la vekt på rettferdighet og kjærlighet i det neste verset (Lu 11:42), kan han her ha siktet til hjertets egenskaper. For at en god gjerning skal være en ekte barmhjertighetsgjerning, må den komme innenfra – fra et kjærlig og villig hjerte.

ve: Se Ordforklaringer.

tiende av mynte og vinrute og av alle andre krydderurter: Under Moseloven skulle israelittene betale tiende, eller en tiendedel, av den avlingen de fikk. (3Mo 27:30; 5Mo 14:22) Loven spesifiserte riktignok ikke at man skulle gi en tiendedel av slike urter som mynte og vinrute, men Jesus sa ikke at det var galt å gjøre det. Det han irettesatte de skriftlærde og fariseerne for, var at de fokuserte på små detaljer i Loven samtidig som de sviktet med hensyn til å fremme de prinsippene Loven var basert på, for eksempel rettferdigheten og kjærligheten til Gud. Da Jesus ved en senere anledning kom med en lignende uttalelse, nedskrevet i Mt 23:23, nevnte han mynte, dill og spisskarve.

fremste sitteplassene: Eller: «beste sitteplassene». Det ser ut til at synagogeforstanderne og viktige gjester satt i nærheten av skriftrullene, der hele menigheten kunne se dem. Disse hedersplassene var sannsynligvis reservert for slike fremtredende personer.

torgene: Eller: «forsamlingsplassene». Det greske ordet agorạ brukes her om en åpen plass som tjente som senter for kjøp og salg og som offentlig samlingssted i byer i oldtidens Midtøsten og i den greske og den romerske verden.

fremste sitteplassene: Se studienote til Mt 23:6.

torgene: Se studienote til Mt 23:7.

hvitkalkede graver: Det var vanlig at gravene i Israel ble hvitkalket, slik at forbipasserende ble oppmerksomme på dem og slapp å bli seremonielt urene fordi de tilfeldigvis kom borti et gravsted. (4Mo 19:16) Det jødiske verket Misjna (Shekalim 1:1) sier at gravene ble kalket hvert år, en måned før påsken. Jesus brukte dette uttrykket som en metafor for hykleri.

graver som ikke er synlige: Eller: «graver som ikke er avmerket». Jødiske graver var vanligvis ikke kunstferdig utsmykket eller prangende. Som det framgår av dette verset, var noen så anonyme at folk kunne gå på dem og bli seremonielt urene uten å vite det. Ifølge Moseloven ble man uren hvis man rørte ved noe som hadde med en død person å gjøre, så en som gikk på en slik lite iøynefallende grav, ville bli seremonielt uren i sju dager. (4Mo 19:16) For at det skulle bli lett å oppdage graver og unngå dem, sørget jødene for at de ble hvitkalket hvert år. I denne sammenhengen mente Jesus tydeligvis at folk som var sammen med fariseere og trodde at de var gode mennesker, ubevisst ble påvirket av deres moralsk fordervede holdninger og urene tankegang. – Se studienote til Mt 23:27.

har Gud i sin visdom også sagt: Bokstavelig: «har Guds visdom også sagt». Ved en annen anledning sa Jesus: «Jeg [sender] profeter, vismenn og offentlige lærere til dere.» – Mt 23:34.

fra verden ble grunnlagt: Det greske ordet for «grunnlagt» er gjengitt med «bli gravid» i He 11:11, der det er brukt sammen med det greske ordet for «avkom». Når det her brukes i uttrykket «fra verden ble grunnlagt», sikter det tydeligvis til det tidspunktet da Adam og Evas barn ble unnfanget og født. Jesus setter det at «verden ble grunnlagt», i forbindelse med Abel, som tydeligvis var den første fra menneskeverdenen som kunne gjenløses, og som har hatt navnet sitt skrevet opp i livets bokrull «fra verden ble grunnlagt». – Lu 11:50, 51; Åp 17:8.

verden ble grunnlagt: Det greske ordet for «grunnlagt» er gjengitt med «bli gravid» i He 11:11, der det er brukt sammen med det greske ordet for «avkom». Når det her brukes i uttrykket «fra verden ble grunnlagt», sikter det tydeligvis til det tidspunktet da Adam og Evas barn ble født. Jesus setter det at «verden ble grunnlagt», i forbindelse med Abel, som tydeligvis var den første fra menneskeverdenen som kunne gjenløses, og som har hatt navnet sitt skrevet opp i livets bokrull «fra verden ble grunnlagt». – Lu 11:51; Åp 17:8; se studienote til Mt 25:34.

fra den rettferdige Abels blod til blodet av Sakarja: Jesu uttalelse omfattet alle de myrdede vitnene for Jehova som er omtalt i De hebraiske skrifter, fra Abel, som er omtalt i den første boken (1Mo 4:8), til Sakarja, som er omtalt i den boken som står sist i den tradisjonelle jødiske kanon, nemlig Krønikebøkene. (2Kr 24:20) Så da Jesus sa ‘fra Abel til Sakarja’, sa han egentlig «fra det aller første tilfellet til det siste».

fra Abels blod til blodet av Sakarja: Se studienote til Mt 23:35.

mellom alteret og templet: Bokstavelig: «mellom alteret og huset». «Templet», eller huset, sikter til den bygningen som rommet Det hellige og Det aller helligste. Ifølge 2Kr 24:21 ble Sakarja myrdet «i forgården til Jehovas hus». Brennofferalteret sto i den indre forgården, like foran inngangen til tempelhelligdommen. (Se Tillegg B8.) Dette stemmer bra med det Jesus sa om hvor drapet skjedde.

kunnskapens nøkkel: Det å få ansvaret for nøkler i bibelsk tid, enten bokstavelige eller symbolske, betydde at man ble betrodd en viss myndighet. (1Kr 9:26, 27; Jes 22:20–22) Ordet «nøkkel» ble derfor et symbol på myndighet og ansvar. I denne sammenhengen ser det ut til at ‘kunnskapen’ sikter til kunnskap fra Gud, siden Jesus snakker til religiøse ledere som var kyndige i Loven. De skulle ha brukt sin myndighet og makt til å gi folket nøyaktig kunnskap om Gud ved å forklare Skriftene for dem. En sammenligning av dette skriftstedet med Mt 23:13, der Jesus sier at de religiøse lederne hadde ‘stengt himmelens rike for folk’, viser at uttrykket gå inn sikter til det å komme inn i dette riket. Ved at de religiøse lederne lot være å gi folket den riktige kunnskapen om Gud, hadde de tatt bort muligheten for mange til å få den riktige forståelsen av Guds Ord og komme inn i Guds rike.

legge et voldsomt press på ham: Dette uttrykket kan sikte til det å trenge seg omkring noen i fysisk forstand, men her ser det ut til å beskrive den fiendtlige innstillingen hos de religiøse lederne. De legger et intenst press på Jesus for å prøve å skremme ham. Det greske verbet som er brukt her, er gjengitt med «hatet» i Mr 6:19, der det beskriver Herodias’ nådeløse hat mot døperen Johannes.