Salme 104:1–35
104 Jeg skal lovprise Jehova.+
Jehova, min Gud, du er meget stor.+
Du er kledd i kongelig prakt.*+
2 Du er omgitt av lys+ som en kappe.
Du spenner himmelen ut som en teltduk.+
3 Han legger bjelkene til sitt takkammer i vannene der oppe.*+
Han gjør skyene til sin vogn,+farer av sted på vindens vinger.+
4 Han gjør sine engler mektige,*sine tjenere til en fortærende ild.+
5 Han har plassert jorden på dens grunnvoller,+den skal aldri i evighet bli flyttet fra sitt sted.*+
6 Du dekket den med dypt vann som med en kappe.+
Vannet sto over fjellene.
7 Vannet flyktet da du snakket strengt til det.+
Ved lyden av din torden løp det av sted i panikk
8 – fjell steg+ og daler sank –
til det stedet som du grunnla.
9 Du satte en grense som vannet ikke skulle krysse,+så det aldri mer skulle dekke jorden.
10 Han sender kilder inn i dalene,mellom fjellene strømmer de fram.
11 De gir vann til alle de ville dyrene på marken,villeslene slokker sin tørst.
12 Over dem har himmelens fugler sine reder,de synger i det tette løvverket.
13 Han vanner fjellene fra sine takkamre.+
Jorden mettes med frukten av dine gjerninger.+
14 Han lar gress vokse fram for husdyreneog planter som menneskene kan bruke.+
Han lar jorden frambringe mat
15 og vin som får menneskenes hjerte til å glede seg,+olje som får ansiktet til å skinne,og brød som styrker dødelige menneskers hjerte.+
16 Jehovas trær får rikelig med vann,ja Libanons sedre som han har plantet.
17 I dem bygger fuglene rede.
Storken+ har sitt hjem i einertrærne.
18 De høye fjellene er for fjellgeitene,+klippene er et tilfluktssted for klippegrevlingene.+
19 Han har skapt månen til å markere fastsatte tider,solen vet godt når den skal gå ned.+
20 Du lar det bli mørke, natten faller på,+og alle de ville dyrene i skogen streifer omkring.
21 Ungløvene* brøler etter bytte,+de er på jakt etter den maten Gud gir dem.+
22 Når solen står opp,trekker de seg tilbake og legger seg i sine huler.
23 Mennesket går til sitt arbeidog holder på helt til det blir kveld.
24 Dine gjerninger er virkelig mange, Jehova!+
Du har gjort dem alle i visdom.+
Jorden er full av det du har skapt.
25 Der er havet, så stort og vidstrakt.
Der myldrer det av utallige levende skapninger, både små og store.+
26 På havet seiler skipene,og der er Leviạtan,*+ som du har skapt til å leke seg i det.
27 Alle sammen venter på at duskal gi dem mat i rette tid.+
28 Det du gir dem, samler de.+
Når du åpner din hånd, blir de mettet med gode ting.+
29 Når du skjuler ditt ansikt, blir de redde.
Hvis du tar deres ånd bort, dør de og blir til støv igjen.+
30 Hvis du sender din ånd ut, blir de skapt,+og du fornyer alt liv på jordens overflate.
31 Jehovas herlighet skal vare evig.
Jehova skal glede seg over sine gjerninger.+
32 Han ser på jorden, og den skjelver.
Han rører ved fjellene, og det ryker av dem.+
33 Jeg vil synge for Jehova+ hele mitt liv,jeg vil synge lovsanger* for min Gud så lenge jeg lever.+
34 Måtte mine tanker være til glede for ham.*
Jeg skal juble på grunn av Jehova.
35 Synderne skal forsvinne fra jorden,og de onde skal ikke mer være til.+
Jeg skal lovprise Jehova. Lovpris Jah!*
Fotnoter
^ El.: «i verdighet og prakt».
^ Bokst.: «i vannene».
^ Bokst.: «til ånder».
^ El.: «bli brakt til å vakle».
^ El.: «Ungløvene med manke».
^ Se Ordforklaringer.
^ El.: «synge og spille».
^ El. muligens: «Måtte mine dype tanker om ham være til glede.»
^ El.: «Halleluja!» «Jah» er en kortform av navnet Jehova.