Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Første mai — hva betyr dagen for deg?

Første mai — hva betyr dagen for deg?

Første mai — hva betyr dagen for deg?

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I STORBRITANNIA

Hva tenker du på når du hører om 1. mai? Parader og demonstrasjonstog? Dansing rundt en maistang? En fridag?

HVA man forbinder med 1. mai, avhenger for en stor del av hvor man bor. Men selv om assosiasjonene er forskjellige, er det forbindelser mellom dem. En liten titt på røttene til 1. mai-feiringen kaster lys over vår tids markering av dagen.

Kan spores langt tilbake

I det gamle Roma falt den første dagen i mai sammen med festen Floralia, en fest til ære for Flora, vårens og blomstenes gudinne. Denne festen var preget av sang og dans og prosesjoner med mange blomster. De prostituerte i Roma satte spesielt stor pris på festen, for de så på Flora som sin skytsgudinne.

Da romerne erobret andre land, tok de tradisjonene sine med seg. Men de oppdaget at folk i keltiske land allerede feiret festen Beltane den første dagen i mai. Kvelden før 1. mai (det keltiske døgnet begynte om kvelden) ble all ild slokket. Når solen så stod opp, tente folk bål på bakketopper eller under hellige trær for å hilse sommeren velkommen og for å markere livets fornyelse. Kveget ble sluppet ut på beite, og folk påkalte gudene for at de skulle beskytte dyrene. Floralia og Beltane ble snart flettet i hverandre og ble en feiring av maidagen.

For tysktalende folk og for folk i Norden var festen for Valborg (Walpurgis) det som tilsvarte Beltane. Festen begynte på valborgsmesseaften med at man brente bål for å drive bort hekser og onde ånder. Andre europeere utviklet egne varianter av 1. mai-skikker, og mange av disse skikkene lever ennå.

Kristenhetens kirkesamfunn hadde liten innflytelse på disse hedenske festlighetene. «Maidagen — eller Beltane — var den dagen i året da det meste var tillatt. Den festen klarte den kristne kirke eller andre myndigheter aldri helt å få kontroll over,» skriver London-avisen The Guardian.

Første mai-skikker

I middelalderen hadde det kommet til nye skikker i forbindelse med det som var blitt Englands mest populære festdag. Om kvelden drog menn og kvinner ut i skogen. Der ble de natten over og plukket blomster og blomstrende grener for å ’ta imot mai’ ved soloppgang. * Umoral var utbredt, ifølge den puritanske Philip Stubbes’ skrift The Anatomy of Abuses. De som festet, satte opp et tre som maistang midt i en landsby, og rundt denne stangen foregikk det dans og lek hele dagen. Stubbes kalte maistangen «denne avskyelige avguden». Til å lede festen valgte folket seg en maidronning og ofte også en maikonge. Det var vanlig med maistang og maidronning også i andre deler av Europa.

Hva betydde disse skikkene rundt 1. mai? Encyclopædia Britannica forklarer: «Hensikten med slike ritualer var opprinnelig å sikre fruktbare avlinger, noe som i sin tur ville føre til fruktbarhet blant dyr og mennesker. Men de fleste av skikkene mistet gradvis denne betydningen, og de overlevde rett og slett som populære festligheter.»

Svingende popularitet

De protestantiske reformatorene prøvde å utrydde denne feiringen, som ble sett på som hedensk. I 1555 nedla det kalvinistiske Skottland forbud mot maidagsfeiringen. Det engelske parlamentet, som ble ledet av puritanere, forbød så maistenger i 1644. De årene da England var republikk og ikke hadde noen konge, ble maidagens «tøylesløse skikker» begrenset. Men maistangen kom tilbake samtidig med monarkiet i 1660.

Festlighetene rundt maistangen avtok i løpet av 1700-tallet og første del av 1800-tallet, men de er i den senere tid blitt gjenopplivet og har fått en mer moralsk karakter. Mye av det som blir sett på som tradisjonelle skikker i forbindelse med maidagen, som det at barn danser rundt maistangen og lystig fletter fargede bånd, er av nyere dato. Men folkeminneforskere som undersøker maifeiringens eldre skikker, finner mange hedenske røtter.

Europeiske utvandrere tok med seg maidagsskikkene til sine nye land, og noen av etterkommerne deres feirer fremdeles 1. mai på den tradisjonelle måten. Men i mange land er 1. mai eller den første mandagen etter 1. mai nå rett og slett en fridag.

Første mai blir arbeidernes dag

Det var i Nord-Amerika man først begynte å arrangere slike parader og demonstrasjonstog som nå er vanlige på 1. mai. Hvorfor akkurat der? Den industrielle revolusjon førte med seg nye maskiner som gikk kontinuerlig. Som følge av det ventet fabrikkeiere ofte at de ansatte skulle arbeide 16 timer hver dag unntatt søndager. I et forsøk på å forbedre arbeidernes kår krevde en sammenslutning av handelsorganisasjoner og arbeiderbevegelser i USA og Canada åtte timers arbeidsdag fra og med 1. mai 1886. De færreste arbeidsgivere gikk med på dette, så 1. mai gikk flere tusen arbeidere til streik.

Haymarket-opptøyene i Chicago i Illinois gav arbeiderbevegelsen i USA dens første martyrer, og arbeidere i Frankrike, Italia, Nederland, Russland, Spania og Storbritannia samlet seg for å vise sin støtte. * På en kongress i Paris i 1889 erklærte verdens sosialistiske partier at 1. mai 1890 skulle være en dag med internasjonale demonstrasjoner for åtte timers arbeidsdag. Fra da av har det vært en årlig foreteelse at arbeiderne den datoen demonstrerer for sine krav i kampen for bedre arbeidsvilkår.

I sovjetrepublikkene var militærparader og framvisninger av teknologiske prestasjoner tradisjon på 1. mai. I mange land i dag er 1. mai en offentlig høytidsdag som blir markert som arbeidernes dag eller som internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen. Men i USA og Canada blir arbeidernes dag markert den første mandagen i september.

Gamle og nyere tilknytninger

Første mai har alltid vært en folkets festdag. Arbeidere har tatt fri den dagen, med eller uten arbeidsgiverens tillatelse. De sosiale rollene ble snudd om på. De som skulle være konge og dronning den dagen, ble utvalgt blant vanlige folk, og de herskende klasser ble ofte latterliggjort. Det var derfor naturlig at 1. mai ble satt i forbindelse med arbeiderbevegelser, og på 1900-tallet var denne dagen blitt en viktig dato for sosialistene.

Den internasjonale arbeidernes dag er i likhet med maidagen før i tiden blitt en dag for parader i gatene. Men i de senere år har vold preget 1. mai-feiringene. Et eksempel er 1. mai 2000, da det over hele verden ble protestert mot global kapitalisme. Protestmarkeringene ble da ødelagt av slagsmål, og det oppstod både personskader og materielle skader.

Behovet for forandring

Er det realistisk å vente at mennesker skal få i stand de globale forandringene som må til for at alle skal få det godt? Egentlig ikke. Bibelens ord har gang på gang vist seg å være sanne: «Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.» — Jeremia 10: 23.

En høyere makt — en som står over menneskene — må til for at det skal bli fredelige forhold i verden. Bibelen sier om jordens Skaper, Jehova Gud, at han både kan og vil innføre slike forhold. I Salme 145: 16 står det at han «åpner [sin] hånd og metter alt levende med hva det ønsker». Vi oppfordrer deg til å undersøke mer om Guds storslagne løfter.

Som en oppfyllelse av den mønsterbønnen som Guds Sønn, Jesus Kristus, lærte sine etterfølgere, vil Guds rike komme, og Guds vilje kommer til å skje på jorden. Bibelen lover at Guds utnevnte Hersker, Jesus Kristus, «skal utfri den fattige som roper om hjelp, likeså den nødstilte og den som ingen hjelper har. Han skal synes synd på den ringe og den fattige, og de fattiges sjeler skal han frelse. Fra undertrykkelse og fra vold skal han gjenløse deres sjel». — Salme 72: 12—14.

[Fotnoter]

^ avsn. 11 Før den gregorianske kalender ble innført, for litt over 400 år siden, begynte mai måned elleve dager senere enn den gjør nå. Den gang var det derfor varmere i været den 1. mai enn det er nå, og trærne hadde rikelig med blad.

^ avsn. 19 Disse opptøyene utbrøt dagen etter en kamp mellom streikende og streikebrytere og førte til at flere arbeidere døde.

[Bilde på side 12]

Maistang fra 1500-tallet som ble reist hver 1. mai utenfor en kirke i London

[Rettigheter]

Fra boken Observations on Popular Antiquities

[Bilde på side 14]

Antikapitalistisk samling 1. mai 2000 i London

[Rettigheter]

© Philip Wolmuth/Panos Pictures