Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Er det virkelig et tre?

Er det virkelig et tre?

Er det virkelig et tre?

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I AUSTRALIA

BAOBABTREET — også kalt apebrødtreet og flasketreet — er forholdsvis lavt, men svært fyldig, og i et uttørket landskap kan treet se merkelig ut, ja til og med være stygt. I tørketiden, når det er uten løv, ligner et eldre baobabtre mer på et fabeldyr med følehorn som peker mot himmelen, enn det ligner på et tre. I et aboriginsk sagn heter det at treet som følge av en forbannelse er blitt snudd opp ned!

Mens baobabtreet er ungt, er det relativt slankt og pent. Men etter hvert som det blir eldre, blir den grå stammen kolossalt tykk og får et medtatt og herjet utseende. Baobabtreet «ser ut som om det lider av en eller annen sykdom,» skrev en oppdagelsesreisende, George Grey, i 1837. Hvorfor er baobabtreet så annerledes enn de fleste andre trær, og hvorfor er det høyt verdsatt av aboriginer og andre som lever i villmarken?

Et tre med mange navn

Baobabtreet er viltvoksende i Afrika, på Madagaskar og i det nordvestlige Australia. I de fleste land blir det kalt baobab, men australierne har lenge kalt det boab. Nybyggerne likte å lage kortformer av navn — ifølge vittige hoder skyldtes dette trolig faren for å sluke en av de utallige fluene. Dermed ble navnet baobab forkortet til boab, og det nye navnet kom snart i alminnelig bruk på dette kontinentet.

Baobabtreet blir også kalt «død rotte-treet». Hvorfor har det fått dette lite flatterende navnet? På avstand kan treets dinglende frukter ligne på døde rotter som er hengt opp etter halen. Og når blomstene på treet får skader, begynner de raskt å gjære og avgir en stank som minner om bedervet kjøtt. Når blomstene er friske, er de imidlertid store, hvite og velduftende.

Konstruert for å tåle ekstreme forhold

Baobabtreet trives i det avsidesliggende Kimberley-området i Vest-Australia og i det tilstøtende Nordterritoriet. Der veksler årstidene mellom regntiden, som er relativt kortvarig og har pøsende monsunregn, og tørketiden.

Baobabtreets robusthet er legendarisk. Treet blir ofte mange hundre år gammelt. «Selv hvis treet blir uthult på grunn av brann eller blir ringbarket, overlever det som regel, og når skaden er leget, fortsetter det å vokse,» forteller plantefysiologen D.A. Hearne. * Han legger til: «Treet er så livskraftig at med mindre det blir fullstendig ødelagt, vil det fortsette å vokse nesten som normalt.» Et baobabtre som var blitt plassert i en sprinkelkasse, hvor det ventet på å bli sendt ut av landet, vokste så villig at det skjøt røtter mellom sprinklene og ned i bakken!

Baobabtreet vokser på steile klipper, på sandsletter eller i steinete jord langs bekker, og det blir ofte høyere enn andre trær i nærheten. På platået Kimberley er noen baobabtrær minst 25 meter høye og har en omkrets på omtrent like mange meter.

Det er vann som er hemmeligheten bak baobabtreets kolossale tykkelse. I likhet med en svamp er veden myk, fibrøs og i stand til å lagre mye væske. Når stammen har sugd opp vann fra monsunregnet, blir den synlig oppsvulmet. I løpet av tørketiden skrumper treet langsomt inn til sin tidligere størrelse.

Løvtrær overlever de barske vintermånedene ved å kaste bladene. Men for baobabtreets vedkommende felles løvet i den lange tørketiden. Når den nærmer seg slutten, får treet blomster og skyter nye blad. På grunn av dette synlige tegnet på at regntiden er i anmarsj, kaller noen i Australia baobabtreet for kalenderplanten.

Treet blomstrer bare om natten, og blomstene står bare noen timer og begynner å visne etter soloppgang. Treets frukter, apebrødene, er langstilkete og agurklignende, og når de er modne, faller de ned på bakken, der de går i stykker, og frøene blir spredt.

«Livets tre»

Aboriginene har lenge verdsatt baobabtreets frø, blad, kvae og røtter som viktige matemner. Før frøene tørker ut, er fruktkjøttet mykt, hvitt og velsmakende. I tørkeperioder har aboriginene tygd treets fibrøse ved og røtter, som har gitt nødvendig væske. Og når det har falt mye regn, har det hendt at de har funnet ansamlinger av vann i hule knutepunkter mellom grenene og i hulrom som er blitt dannet inni treet.

Da medlemmer av Augustus Gregorys ekspedisjon til Kimberley i 1856 fikk skjørbuk, kokte de kjerner fra baobabtreets frukter for å lage «et brukbart syltetøy». Fruktkjøttet, som er rikt på C-vitamin, hjalp dem til å gjenvinne helsen.

Minner fra fortiden

Før i tiden tjente baobabtrær som nyttige oppslagstavler for både aboriginer og europeere. I 1820 la rekognoseringsfartøyet «Mermaid» til land i nærheten av Kimberley for å bli reparert. Kaptein Phillip Parker King fulgte Admiralitetets instruksjoner om å etterlate seg tydelige vitnesbyrd om at britene hadde gått i land der, og sørget for at ordene «HMC Mermaid 1820» ble skåret inn i stammen på et svært baobabtre.

På den tiden hadde «Mermaid-treet», som det kom til å bli kalt, en omkrets på 8,8 meter. I dag har det en omkrets på 12,2 meter. Selv om teksten er mer utydelig nå, er den fortsatt et minne om disse tidlige oppdagelsesreisende. Beskjeder som ble skåret dypt inn i noen gamle baobabtrær, er synlige den dag i dag og er blitt severdigheter for turister fra hele verden.

Da europeiske nybyggere kom til Kimberley, som var ukjent terreng for mange, brukte de svære baobabtrær som veiskilt, møteplasser og leirplasser. Omreisende kvegoppdrettere lot dyrene sine hvile under baobabtrær som bar slike flotte navn som Oriental Hotel, Club Hotel og Royal Hotel.

Da noen fiendtligsinnete aboriginer i 1886 stjal båten til den tyske nybyggeren August Lucanus, måtte han og hans reisefølge ta seg fram til byen Wyndham gjennom et 100 kilometer langt område med bekker og elver der det var mange krokodiller. Lucanus skrev senere at han og hans følge visste fra dagboken til en tidlig oppdagelsesreisende «hvor han hadde gravd ned noe verktøy, i nærheten av Pitt Springs, under et stort baobabtre som han hadde skåret initialene sine i». Til alt hell fant mennene treet og verktøyet. Deretter «hogg de ned et stort, flott baobabtre», og på fem dager bygde de en kano. Den fløt bra, og alle kom trygt hjem.

To av de best kjente baobabtrærne er de såkalte fengselstrærne (Derby Prison Tree og Wyndham Prison Tree), som har navn etter byer i nærheten. På folkemunne heter det at disse uthulte kjempetrærne, som hvert er romslig nok til å huse mange mennesker, ble brukt som fengsler på 1800-tallet. Men noen moderne historikere har dratt denne påstanden i tvil. Uansett er trærne imponerende og er blitt turistattraksjoner.

Kunsthåndverk

Før i tiden skar folk inn bilder og beskjeder i stammene på baobabtrær. Men i våre dager lar man trærne få stå i fred og lager heller utskjæringer i de eggformede nøttene, som kan være opp til 25 centimeter lange og ha en diameter på 15 centimeter.

En kunsthåndverker plukker en passende nøtt fra treet, og med en lommekniv lager han så forseggjorte utskårne bilder i det brune skallet. Menneskeansikter, figurer, australske dyr og aboriginske jaktscener er populære motiver. De ferdige produktene er ofte etterspurt av samlere. Turister og lokale butikker er også blant kjøperne.

Baobabtreet er riktignok ikke like svært som en kjempegran, like statelig som en poppel eller like fargesprakende som et lønnetre om høsten. Det særegne og hardføre baobabtreet er imidlertid til stor nytte for folk som lever i villmarken. Treet bringer dessuten ære til Skaperen og er kanskje et vitnesbyrd om hans humoristiske sans.

[Fotnote]

^ avsn. 10 Ringbarking går ut på at all bark fjernes i en ring rundt stammen. Dermed hindres tilstrømningen av sevje, og dette fører som regel til at treet dør.

[Bilde på side 17]

Blomstene blomstrer om natten og dør etter bare noen timer

[Bilde på side 18]

Nøtt med utskåret bilde av en krageagam