Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Sol og frisk luft – naturens «antibiotika»?

Sol og frisk luft – naturens «antibiotika»?

DA SYNTETISK framstilt antibiotika ble utviklet på midten av 1900-tallet, håpet leger at disse nye medisinene skulle utrydde visse sykdommer. I begynnelsen så det ut til at de nye medisinene innfridde forventningene. Men den omfattende bruken av dem har ført til det har oppstått antibiotikaresistente bakterier.

I kampen mot infeksjoner har noen vitenskapsmenn revurdert gamle metoder for å bekjempe sykdom. De har for eksempel sett nærmere på effekten av sol og frisk luft.

Erfaringer fra tidligere tider

Storbritannia hadde flere leger som var tidlig ute med å anbefale sol og frisk luft. Legen John Lettsom (1744–1815) foreskrev sol og sjøluft for barn som hadde tuberkulose. I 1840 la kirurgen George Bodington merke til at de som jobbet ute i frisk luft – bønder, gårdsgutter og gjetere – vanligvis ikke fikk tuberkulose, mens de som var mye innendørs, så ut til å være mer utsatt.

Florence Nightingale (1820–1910) ble berømt for de oppdagelsene hun gjorde innen sykepleie mens hun stelte sårede britiske soldater under Krimkrigen. Hun spurte: «Har du noen gang gått inn i andre menneskers soverom . . . om kvelden eller før vinduene blir åpnet om morgenen, [og] så er luften usunn, tett og ufrisk?» Hun anbefalte at luften på rommet til en pasient var like frisk som luften ute, men uten at pasienten ble nedkjølt. Hun sa også: «Det eneste uforbeholdne resultat av all min erfaring med syke mennesker er at etter behovet for frisk luft kommer behovet for lys . . . og det er ikke bare lys, men direkte sollys de ønsker.» Det var også mange på den tiden som mente at det var sunt å la sengetøyet få henge ute i sollyset.

Vitenskapen har selvfølgelig gått framover siden 1800-tallet, men moderne forskning har kommet fram til lignende resultater. En kinesisk studie fra 2011 viste for eksempel at det at skoleelever sov på trange sovesaler med dårlig ventilasjon, «var forbundet med flere luftveisinfeksjoner».

Verdens helseorganisasjon (WHO) er enig i at naturlig ventilasjon, for eksempel uteluft som strømmer gjennom et bygg, er viktig for å forhindre infeksjoner. I 2009 utgav WHO retningslinjer som anbefaler naturlig ventilasjon som et effektivt tiltak for å redusere risikoen for infeksjoner på helseinstitusjoner. *

«Det høres jo fint ut», sier du kanskje, «men finnes det noe forskning som støtter dette? Hvordan motvirker solskinn og frisk luft infeksjoner?»

Naturens desinfisering

Forskning utført ved et av anleggene til Det britiske forsvarsdepartementet kan gi oss noen svar. Der prøvde noen forskere å finne ut hvor lenge luften ville være skadelig hvis et biologisk våpen i form av farlige bakterier ble sluppet over London. For å finne ut hvor stor levedyktighet luftbårne sykdomsframkallende organismer har, festet forskerne E.coli-bakterier på spindelvev ute i friluft. Eksperimentet ble utført om natten, siden man visste at disse bakteriene dør i sollys. Hva skjedde?

Etter cirka to timer var nesten alle bakteriene døde. Men når bakteriene ble oppbevart i en tett boks på samme sted og ved samme temperatur og luftfuktighet, var de fleste av dem fortsatt i live etter to timer. Hvorfor? Det er tydeligvis noe som gjør at bakterier dør i frisk luft. Nøyaktig hva det er, vet man ikke sikkert ennå. Men forskere peker på en forbindelse som forekommer naturlig i friluft, og som «fungerer som et naturlig desinfeksjonsmiddel mot sykdomsframkallende organismer og bakterier i luften».

Sollys har også naturlig desinfiserende egenskaper. «De fleste mikrober som gir luftbårne infeksjoner, tåler ikke sollys», forteller Journal of Hospital Infection.

Hvordan kan du dra nytte av dette? Kanskje du får lyst til å ta deg en tur ut for å få litt sol og frisk luft? Det vil sannsynligvis gjøre deg godt.

^ avsn. 8 Det kan være faktorer som gjør at man ikke vil la vinduer stå åpne, for eksempel dårlig uteluftkvalitet, støy, brannvernsforskrifter og sikkerhet.