Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Nøkler til et lykkelig familieliv

Forholdet til svigerforeldre

Forholdet til svigerforeldre

Jenny * sier: Moren til Ryan hadde ingen problemer med å gi uttrykk for at hun ikke likte meg. Men Ryan hadde det ikke stort bedre når det gjaldt mine foreldre. Jeg hadde faktisk aldri sett dem behandle noen så uforskammet! Både det å besøke hans foreldre og mine foreldre ble en stressende opplevelse for oss begge.

Ryan sier: Moren min mente at ingen var gode nok for barna hennes, så hun fant noe å utsette på Jenny helt fra begynnelsen av. Og foreldrene til Jenny behandlet meg på samme måte – de fikk stadig fortalt meg at jeg ikke strakk til. Problemet var at etter slike episoder forsvarte Jenny og jeg våre egne foreldre og kritiserte hverandre.

KONFLIKTER med svigerforeldrene er kanskje et yndet tema for komikere, men i det virkelige liv er det ikke noe å le av. «Svigermoren min blandet seg opp i ekteskapet vårt i årevis,» sier Reena, en gift kvinne i India. «Ofte lot jeg sinnet mitt gå ut over mannen min, for jeg kunne ikke la det gå ut over moren hans. Det virket som om han alltid måtte velge mellom å være en god ektemann eller en god sønn.»

Hvorfor legger noen svigerforeldre seg borti livet til sine gifte barn? Jenny, som er sitert i innledningen, kommer med en mulig forklaring. «Det kan være at det er vanskelig for dem å se en som er ung og uerfaren, få ansvaret for å ta vare på sønnen eller datteren deres,» sier hun. Dilip, mannen til Reena, kommer med enda en forklaring. «Foreldre som har oppfostret et barn og ofret mye for det, føler kanskje at de blir satt på sidelinjen,» sier han. «Det kan også være at de er oppriktig bekymret for at sønnen eller datteren deres ikke har den visdommen som skal til for å gjøre ekteskapet lykkelig.»

Når sant skal sies, blir svigerforeldre noen ganger bedt om å blande seg inn. Ta for eksempel Michael og Leanne, et ektepar i Australia. «Leanne kommer fra en sammensveiset familie hvor alle snakker åpent om ting,» sier Michael. «Så etter at vi giftet oss, pleide hun å be faren sin om råd når det gjaldt avgjørelser som hun og jeg egentlig måtte ta. Faren hennes hadde mye klokt å si, men jeg ble såret over at hun gikk til ham istedenfor til meg.»

Det er tydelig at problemer som har med svigerforeldre å gjøre, kan føre til økt belastning i et ekteskap. Opplever du det slik? Hvordan kommer du overens med din ektefelles foreldre, og hvordan kommer ektefellen din overens med foreldrene dine? Tenk på to utfordringer som kan oppstå, og hvordan du kan takle dem.

UTFORDRING NR. 1:

Du synes at ektefellen din er altfor knyttet til foreldrene sine. «Min kone følte at hvis vi ikke bodde i nærheten av foreldrene hennes, ville hun være illojal mot dem,» sier en ektemann i Spania som heter Luis. Han legger til: «På den annen side – da sønnen vår ble født, kom foreldrene mine innom oss nesten hver dag, noe som gjorde at min kone følte seg stresset. Dette førte til en god del konflikter mellom oss.»

Hva det dreier seg om:

Bibelen sier at når en mann gifter seg, skal han «forlate sin far og sin mor, og han skal holde seg til sin hustru, og de skal bli ett kjød». (1. Mosebok 2:24) Det å være «ett kjød» innebærer mer enn å bo under samme tak. Det betyr egentlig at mann og kone utgjør en ny familie – en familie som kommer foran deres kjødelige familie. (1. Korinter 11:3) Både mann og kone må naturligvis fremdeles vise foreldrene sine ære, og det krever ofte at man vier dem oppmerksomhet. (Efeserne 6:2) Hva om den måten ektefellen din tar seg av denne forpliktelsen på, får deg til å føle at du blir oversett eller forsømt?

Hva du kan gjøre:

Se objektivt på situasjonen. Er ektefellen din virkelig altfor knyttet til foreldrene sine, eller kan det rett og slett være at du ikke har det samme forholdet til dine foreldre? Hvis det er tilfellet, hva slags innvirkning kan da bakgrunnen din ha på hvordan du ser på situasjonen? Kan det være at en viss grad av sjalusi er inne i bildet? – Ordspråkene 14:30; 1. Korinter 13:4; Galaterne 5:26.

Det krever ærlig selvransakelse å kunne svare på slike spørsmål. Men det er viktig at du foretar en slik selvransakelse. Det er tross alt slik at hvis problemer som har med svigerforeldre å gjøre, stadig fører til gnisninger mellom deg og ektefellen din, da har dere i virkeligheten et ekteskapelig problem – ikke et problem med svigerforeldrene.

Mange problemer i ekteskapet oppstår fordi ikke noe par har nøyaktig samme syn i en sak. Kan du prøve å se tingene fra din ektefelles synspunkt? (Filipperne 2:4; 4:5) Det var det en gift mann i Mexico som heter Adrián, prøvde å gjøre. Han sier: «Min kone vokste opp i en familie som var preget av en negativ atmosfære, så jeg unngikk å ha nær omgang med svigerforeldrene mine. Til slutt ville jeg ikke være sammen med dem i det hele tatt – i mange år. Dette førte til konflikter i ekteskapet vårt, for min kone ville fremdeles ha et nært forhold til familien sin, spesielt til moren.»

Etter hvert fikk Adrián et mer likevektig syn på saken. «Selv om jeg vet at det har en negativ innvirkning på min kones følelser hvis hun har for mye kontakt med foreldrene sine, så kan det å ikke ha kontakt i det hele tatt også føre til problemer,» sier han. «I den grad det er mulig har jeg prøvd å gjenopprette og bevare et godt forhold til svigerforeldrene mine.» *

PRØV DETTE: Skriv begge ned hva dere mener er den største bekymringen i forbindelse med svigerforeldrene. Begynn gjerne med: «Jeg føler at . . .» Bytt så ark. Prøv sammen å komme fram til hva dere kan gjøre for å hjelpe hverandre med de bekymringene hver av dere har.

UTFORDRING NR. 2:

Svigerforeldrene dine blander seg stadig opp i ekteskapet deres ved å komme med råd uten at de blir bedt om det. «De første sju årene vi var gift, bodde vi sammen med familien til mannen min,» sier Nelja, som bor i Kasakhstan. «Den måten vi oppdrog barna på, og hvordan jeg for eksempel tok meg av matlagingen og renholdet, skapte stadig konflikter. Jeg snakket med mannen min og svigermoren min om det, men det førte bare til flere konflikter.»

Hva det dreier seg om:

Når du gifter deg, er du ikke lenger underlagt dine foreldres myndighet. Nei, Bibelen sier at «enhver manns hode er Kristus; og en kvinnes hode er mannen» – det vil si ektemannen hennes. (1. Korinter 11:3) Som nevnt bør imidlertid begge ektefellene vise foreldrene sine ære. Ordspråkene 23:22 sier: «Hør på din far, som var årsak til at du ble født, og forakt ikke din mor bare fordi hun er blitt gammel.» Men hva om foreldrene dine – eller svigerforeldrene dine – går over streken og prøver å påtvinge dere sitt syn?

Hva du kan gjøre:

Vis empati og prøv å forstå hva som er motivet bak det som kan virke som innblanding. «I noen tilfeller har foreldre behov for å vite at de fortsatt spiller en viktig rolle i barnas liv,» sier Ryan, som er sitert innledningsvis. Slik innblanding er kanskje ikke bevisst og kan sannsynligvis takles ved at man følger Bibelens råd om å «[fortsette] å bære over med hverandre og tilgi hverandre villig hvis noen har en grunn til å komme med klagemål mot en annen». (Kolosserne 3:13) Men hva om innblandingen fra svigerforeldrene dine er blitt så alvorlig at den fører til konflikter mellom deg og ektefellen din?

Noen ektepar har lært å sette passende grenser overfor foreldrene sine. Det betyr ikke at du må diktere foreldrene dine hva de skal gjøre eller ikke gjøre. * Ofte er det bare snakk om at du ved dine handlinger viser at ektefellen din kommer først for deg. En gift mann i Japan som heter Masayuki, sier for eksempel: «Selv om foreldrene dine sier sin mening om noe, så ikke bare si deg enig med én gang. Husk at du er i ferd med å bygge opp en ny familie. Finn derfor først ut hva ektefellen din synes om rådet.»

PRØV DETTE: Snakk med ektefellen din om hvordan foreldrenes innblanding fører til konflikter i ekteskapet deres. Nevn konkrete eksempler. Skriv sammen ned hvilke grenser dere kan sette, og hvordan dere skal overholde dem, samtidig som dere viser foreldrene deres ære.

Mange konflikter som har med svigerforeldre å gjøre, kan bli mindre frustrerende hvis man prøver å forstå hvilke motiver svigerforeldrene har, og hvis man ikke lar slike konflikter føre til gnisninger mellom seg og ektefellen. Jenny innrømmer: «Noen ganger var de diskusjonene som mannen min og jeg hadde om foreldrene våre, nokså følelsesladede, og det var helt tydelig at vi kunne påføre hverandre stor smerte ved å snakke om ufullkommenhetene til foreldrene på begge sider. Men til slutt lærte vi at vi måtte holde opp med å bruke ufullkommenhetene til svigerforeldrene våre til å klubbe hverandre ned med, og heller ordne opp i det aktuelle problemet. Som følge av det har vi kommet mye nærmere hverandre som mann og kone.»

^ avsn. 3 Navnene er forandret.

^ avsn. 14 Hvis foreldre begår en alvorlig overtredelse – spesielt hvis de fortsetter med det uten å angre – kan det riktignok være at det oppstår et spent forhold i familien, og at kontakten forståelig nok blir begrenset. – 1. Korinter 5:11.

^ avsn. 19 Noen ganger er det kanskje nødvendig å ha en åpenhjertig samtale med foreldre eller svigerforeldre. Hvis det er tilfellet, så gjør det på en respektfull og mild måte. – Ordspråkene 15:1; Efeserne 4:2; Kolosserne 3:12.

SPØR DEG SELV . . .

  • Hvilke gode egenskaper har svigerforeldrene mine?

  • Hvordan kan jeg vise foreldrene mine ære uten å forsømme ektefellen min?