Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Visste du dette?

Visste du dette?

Visste du dette?

Hvorfor blir spørsmålet om kjøtt som var blitt ofret til avguder, tatt opp i den bibelske boken 1. Korinter?

Apostelen Paulus skrev: «Fortsett å spise alt som blir solgt på et kjøttorg, uten å stille spørsmål for deres samvittighets skyld.» (1. Korinter 10:25) Hvor kom slikt kjøtt fra?

Det å frambære dyreofre var den viktigste seremonien i greske og romerske templer, men ikke alt kjøttet fra dyreofrene ble spist under seremonien. Kjøtt som var blitt til overs etter ofringene i hedenske templer, ble solgt på offentlige kjøttorg. Boken Idol Meat in Corinth sier: «Kultfunksjonærer . . . blir i andre sammenhenger kalt kokker og/eller slaktere. Kjøtt fra den tilmålte delen som de fikk for å slakte offerdyret, solgte de på torget.»

Derfor var ikke alt kjøtt som ble solgt på torget, kjøtt som var blitt til overs etter religiøse seremonier. Utgravninger av Pompeiis kjøttorg (latin: macellum) har avdekket hele skjeletter av sauer. Ifølge bibelkommentatoren Henry J. Cadbury tyder dette på at «kjøttet kan ha blitt solgt som levende eller slaktede dyr på macellum og dessuten solgt ferdig slaktet eller ofret i et tempel».

Paulus’ poeng var at selv om de kristne ikke deltok i hedensk gudsdyrkelse, var kjøtt som var blitt ofret i et tempel, ikke i seg selv dårlig eller besmittet.

Hvorfor var det et skille mellom jødene og samaritanene på Jesu tid?

I Johannes 4:9 står det: «Jøder har . . . ikke noe samkvem med samaritaner.» Det ser ut til at skillet mellom dem skriver seg fra den tiden da Jeroboam innførte avgudsdyrkelse i det nordlige tistammeriket Israel. (1. Kongebok 12:26–30) Samaritanene var fra Samaria, hovedstaden i det nordlige riket. Med tiden ble alle innbyggerne i det nordlige riket kjent som samaritaner. Da de ti stammene falt for assyrerne i 740 fvt., lot erobrerne hedenske fremmede få bosette seg i hele dette området. De ekteskapene som ble inngått mellom disse innflytterne og lokalbefolkningen, bidrog åpenbart til at samaritanenes gudsdyrkelse ble enda mer fordervet.

Flere hundre år senere motarbeidet samaritanene de jødene som hadde vendt tilbake fra fangenskapet i Babylon for å gjenoppbygge Jehovas tempel og Jerusalems murer. (Esra 4:1–23; Nehemja 4:1–8) Den religiøse rivaliseringen ble sterkere da samaritanene bygde sitt eget tempel på Garisim-fjellet, muligens på 300-tallet fvt.

På Jesu tid ble betegnelsen «samaritan» brukt mer som et religiøst enn et geografisk begrep og siktet til en tilhenger av den sekten som var utbredt i Samaria. Samaritanene tilbad fortsatt på Garisim-fjellet, og jødene hadde en foraktelig, respektløs holdning til dem. – Johannes 4:20–22; 8:48.

[Bilde på side 12]

Keramikkfat med bilde av et dyreoffer, 500-tallet fvt.

[Rettigheter]

Musée du Louvre, Paris

[Bilde på side 12]

Jeroboam innførte avgudsdyrkelse