Noen skiller seg i håp om at livet skal bli bedre, mens andre ønsker å fortsette ekteskapet, men får ikke ektefellen til å bli. Uansett synes nesten alle som blir skilt, at livet etterpå er vanskeligere enn de hadde forestilt seg. Ja, hvis du nylig har vært igjennom en skilsmisse, synes du kanskje at det er noe av det mest stressende man kan oppleve. Det kan derfor være nyttig å se på noen praktiske råd fra Bibelen som kan hjelpe deg til å takle de utfordringene en skilsmisse medfører.

Stress som skyldes pengeproblemer, ensomhet og omsorgen for barna, kan være overveldende, og det kan ta tid før slike følelser forsvinner. Den nå avdøde psykologen Judith Wallerstein påpekte at noen flere år etter en skilsmisse fortsatt føler seg sviktet og forlatt og synes at «livet er urettferdig, skuffende og ensomt».

HVA DU KAN GJØRE

• Sørg over det du har mistet. Du savner kanskje ektefellen din fordi du fortsatt er glad i ham eller  henne. Eller det kan være at dere hadde et dårlig forhold, og at du sørger fordi du ikke opplevde den gleden i ekteskapet som du hadde håpet på. (Ordspråkene 5:18) Bibelen sier at det er «en tid til å gråte», så du behøver ikke å skamme deg over at du gråter. – Forkynneren 3:1, 4.

• Ikke isoler deg. Du trenger en viss tid for deg selv til å sørge, men det er ikke forstandig å isolere seg over lengre tid. (Ordspråkene 18:1) Snakk om hyggelige ting når du er sammen med venner. Hvis du stadig sier negative ting om din tidligere ektefelle, kan du komme til å skyve andre fra deg, selv om det er noe i det du sier. Hvis du må treffe viktige avgjørelser like etter skilsmissen, bør du søke hjelp hos noen som du stoler på, og som ser objektivt på saken.

• Ta vare på helsen. Stresset i forbindelse med en skilsmisse fører ofte til fysiske problemer, for eksempel høyt blodtrykk eller migrene. Spis sunt, mosjoner og få nok søvn. – Efeserne 5:29.

• Fjern ting som kan få de negative følelsene til å blusse opp. Kvitt deg også med ting du ikke trenger, men ta vare på viktige papirer. Hvis du for eksempel blir lei deg når du ser brudebilder av dere, kan du pakke dem vekk og ta vare på dem med tanke på barna.

• Bekjemp negative tanker. Olga, som skilte seg fra mannen sin etter at han hadde vært utro, sa: «Jeg spurte hele tiden meg selv: Hva er det hun har, som ikke jeg har?» Men som Olga senere innså, kan det at en stadig dveler ved negative tanker, føre til at en får «en nedslått ånd». – Ordspråkene 18:14.

  Mange har erfart at det at de skriver ned tankene sine, hjelper dem til å få dem under kontroll og til å tenke klart. Hvis du gjør det, så prøv å komme på en ny, positiv tanke som kan erstatte den gamle, negative tanken du forsøker å fortrenge. (Efeserne 4:23) Her er to eksempler:

  Gammel: Det er min skyld at ektefellen min var utro.

  Ny: Mine feil og mangler gav ikke ektefellen min noen rett til å være utro.

  Gammel: Jeg har kastet bort de beste årene av livet mitt på feil mann.

  Ny: Jeg vil bli lykkeligere ved å se framover enn ved å se meg tilbake.

• Ignorer sårende ord. Velmenende venner og slektninger kan si ting som gjør vondt, eller som ikke engang stemmer i ditt tilfelle: «Hun var uansett ikke noe for deg», eller: «Gud hater skilsmisse.» * Bibelen sier med god grunn: «Fest . . . ikke ditt hjerte ved alle de ord som folk kan tale.» (Forkynneren 7:21) Martina, som har vært skilt i to år, sier: «I stedet for å dvele ved sårende ord prøver jeg å se tingene fra Guds synspunkt. Hans tanker er høyere enn våre.» – Jesaja 55:8, 9.

• Be til Gud. Han oppmuntrer sine tjenere til å ‘kaste all sin bekymring på ham’, særlig når de har det vondt. – 1. Peter 5:7.

Juliana, som var gift i elleve år, sier: «Jeg tryglet mannen min om å bli. Etter at han hadde dratt, var jeg rasende på ham og den kvinnen han flyttet sammen med.» Mange som blir skilt, føler i årevis et intenst sinne mot sin tidligere ektefelle. Likevel er de  i mange tilfeller nødt til å kommunisere regelmessig, særlig hvis de har barn sammen.

HVA DU KAN GJØRE

• Opptre høflig og korrekt overfor den du var gift med. Fokuser på det som er nødvendig, og vær kortfattet og poengtert. Mange har erfart at dette bidrar til å skape fred. – Romerne 12:18.

• Unngå sårende ord. Ikke vær provoserende. Spesielt når du føler at du blir angrepet, bør du følge Bibelens kloke råd: «Den som holder sine ord tilbake, er i besittelse av kunnskap.» (Ordspråkene 17:27) Hvis du ikke klarer å styre en uproduktiv samtale tilbake i det rette spor, kan du si: «Jeg trenger å tenke litt over det du har sagt, så vi får snakkes senere.»

• Distanser deg fra den andres bekymringer i den grad du kan, for eksempel i forbindelse med juridiske og økonomiske spørsmål.

Maria husker hvordan det var like etter at hun ble skilt: «Den yngste datteren min gråt hele tiden og begynte med sengevæting igjen. Og selv om den eldste prøvde å skjule følelsene sine, kunne jeg se at hun også forandret seg.» Dessverre er det ofte slik at en føler at en ikke har tid eller følelsesmessig overskudd til å hjelpe barna når de trenger en mest.

HVA DU KAN GJØRE

• Prøv å få barna til å fortelle deg hvordan de føler det, selv om det kan føre til «ubesindig tale». – Job 6:2, 3.

• Hold fast ved dine og barnets respektive roller. Det kan være at du har et sterkt behov for følelsesmessig støtte, og at det ser ut til at barnet ditt er villig til å gi deg det. Men det er både urimelig og usunt å be et barn om hjelp med voksnes problemer. (1. Korinter 13:11) La være å gjøre barnet ditt til din fortrolige eller å få det til å opptre som megler eller mellommann mellom deg og din tidligere ektefelle.

• Sørg for gode rutiner i barnets liv. Det er fint om barnet kan fortsette å bo samme sted og ha samme timeplan som før, men det er enda viktigere at det fortsetter å ha gode åndelige rutiner, som regelmessig bibellesning og familiestudium. – 5. Mosebok 6:6–9.

Du kan finne veien videre etter skilsmissen. Melissa, som var gift i 16 år, sier: «Da jeg ble skilt, tenkte jeg: Det var ikke slik jeg hadde trodd at livet mitt skulle bli.» Men hun har lært seg å være tilfreds i den situasjonen hun er i. Hun sier: «Så snart jeg sluttet å prøve å forandre på det som hadde skjedd, følte jeg meg mye bedre.»