I Encyclopædia Britannica står det at påsken er «den kristne kirkes viktigste høytid, som feires til minne om Jesu Kristi oppstandelse». Men er påsken egentlig en kristen feiring?

Hvis man skal finne ut om et kunstverk er ekte, er det helt nødvendig å se på detaljene. På lignende måte er det helt nødvendig å undersøke detaljene i forbindelse med påsken hvis vi skal finne ut om den er en kristen feiring.

For det første sa Jesus at hans etterfølgere skulle minnes hans død, ikke hans oppstandelse. Apostelen Paulus kalte denne begivenheten «Herrens aftensmåltid». – 1. Korinter 11:20; Lukas 22:19, 20.

For det andre er det slik at påskeskikkene «har lite å gjøre» med Jesu oppstandelse, «men skriver seg fra gamle tradisjoner», står det i Britannica. Oppslagsverket The Encyclopedia of Religion sier for eksempel om de populære påskesymbolene egget og haren: «Egget symboliserer nytt liv som bryter seg gjennom døden (hardheten), som skallet er et bilde på.» Det sies videre: «Haren var kjent for å være usedvanlig fruktbar, og dermed ble den et symbol på at våren var i anmarsj.»

Philippe Walter, som er professor i middelalderlitteratur, forklarer hvordan slike skikker ble en del av påskefeiringen. Han skrev at «i forbindelse med kristningen av hedenske religioner» var det lett å knytte den hedenske feiringen av «overgangen fra vinterens døde tilstand til vårens liv» sammen med Jesu oppstandelse. Han sier videre at dette var et viktig skritt for å innføre «kristne høytider» i den hedenske kalenderen, noe som ville bane veien for masseomvendelse.

Denne «kristningen» skjedde ikke mens apostlene fremdeles levde, for de virket som en «tilbakeholdende kraft» mot hedendom. (2. Tessaloniker 2:7) Paulus kom med denne advarselen: «Etter at jeg har gått bort, . . . skal menn stå fram og tale forvrengte ting for å trekke disiplene bort, etter seg selv.» (Apostlenes gjerninger 20:29, 30) Og i slutten av det første århundre skrev apostelen Johannes at det allerede var noen menn som villedet de kristne. (1. Johannes 2:18, 26) Nå lå alt til rette for at hedenske skikker kunne bli tatt inn i varmen.

Men noen tenker kanskje at det ikke kunne være noe galt i å godta visse påskeskikker – det ville bare føre til at hedningene lettere forstod betydningen av Jesu oppstandelse. Paulus ville imidlertid aldri ha vært enig i det. Selv om han kom i kontakt med mange hedenske skikker da han reiste gjennom Romerriket, innførte han aldri noen av dem for at folk skulle få en bedre forståelse av Jesus. Han kom tvert imot med denne advarselen til de kristne: «Bli ikke spent i ulikt åk med ikke-troende. For hvilket samfunn har rettferdighet med lovløshet? Eller hvilket fellesskap har lys med mørke?» Videre står det: «‘Gå derfor ut fra dem og skill dere ut,’ sier Jehova, ‘og hold opp med å røre det urene.’» – 2. Korinter 6:14, 17.

Hva blir konklusjonen av vår korte undersøkelse av detaljene? Det er tydelig at påsken ikke er en kristen feiring.