Ifølge beretningen i 1. Mosebok gav farao ordre om at den hebraiske fangen Josef raskt skulle hentes for at han skulle tyde noen drømmer som hadde uroet farao. Josef hadde da vært i fengsel i flere år. Selv om farao ville at han skulle komme så fort som mulig, tok Josef seg tid til å ‘rake seg’. (1. Mosebok 39:20–23; 41:1, 14) Det at skribenten i det hele tatt nevner denne tilsynelatende uvesentlige detaljen, viser at han var kjent med egyptiske skikker.

Blant mange av fortidens folkeslag, deriblant hebreerne, var det vanlig å la skjegget vokse. «De gamle egypterne var den eneste nasjonen i Østen som ikke ville ha skjegg», står det i McClintock og Strongs Cyclopedia of Biblical, Theological, and Ecclesiastical Literature.

Var det bare skjegget egypterne fjernet? Bladet Biblical Archaeology Review antyder at i henhold til visse egyptiske skikker måtte en mann som skulle tre fram for farao, stelle seg på samme måte som han ville gjøre hvis han skulle inn i et tempel. Hvis dette var tilfellet, ville Josef ha måttet rake av seg alt håret på hodet og kroppen.

Ikke nødvendigvis. I de skriftene apostelen Paulus ble inspirert av Gud til å skrive, nevnte han noen ganger grekere, eller hellenere, som en kontrast til jøder, som om han brukte «grekere» som en betegnelse på alle ikke-jødiske folkeslag. (Romerne 1:​16; 10:​12) En av grunnene til dette var uten tvil at det greske språket og gresk kultur hadde fått stor utbredelse i de områdene hvor Paulus forkynte.

Hvem ble regnet som grekere i oldtiden? På 300-tallet fvt. skrøt for eksempel den atenske retorikeren Isokrates av hvordan den greske kulturen spredte seg i verden. Han sa om resultatet av dette: «Det er de som har hatt gagn av vårt utdanningssystem, som blir kalt grekere, ikke de innfødte.» Det er derfor mulig, men slett ikke sikkert, at Timoteus’ ikke-jødiske far og andre som Paulus omtalte som grekere, var grekere av kultur og ikke av fødsel. – Apostlenes gjerninger 16:⁠1.