Denne kodeksen, som er datert til 300-tallet evt., inneholdt opprinnelig hele Bibelen på gresk. Bladene i dette håndskriftet er av fint pergament (velin), og teksten er skrevet med uncialskrift. (Se HÅNDSKRIFTER; UNCIALSKRIFT.) Teksten i de poetiske bøkene er skrevet i to spalter pr. side, mens teksten i resten av Bibelen er skrevet i tre spalter pr. side.

Kodeksen er i dag ikke komplett. Den inneholder 759 blad av et opprinnelig antall på rundt 820. Teksten begynner derfor nå med 1. Mosebok 46:28 og mangler en del av Salmene, Hebreerne 9:14 til 13:25 og hele 1. og 2. Timoteus, Titus, Filemon og Åpenbaringen. Man tror at kodeksen ble laget i Egypt, men i dag finnes det ingen konkret informasjon om opprinnelsen. Man vet at den er blitt oppbevart i Vatikanbiblioteket helt siden 1400-tallet. Men bibelforskere fikk ikke tilgang til den før på 1800-tallet.

Fordi denne kodeksen er så gammel og så godt bevart, blir den regnet for å være et av de mest verdifulle håndskriftene til både den greske Septuaginta og De kristne greske skrifter. Den er derfor en av de viktigste kildetekstene for moderne bibeloversettere. Bibelforskere har brukt dette autoritative håndskriftet, sammen med Codex Sinaiticus og Codex Alexandrinus, til å identifisere og korrigere tilføyelser og avskrivningsfeil som er blitt gjort i senere bibelhåndskrifter. – Se Mediegalleri: «Codex Vaticanus – avslutningen på Markusevangeliet» og studienote til Joh 7:53.