Et faguttrykk i forbindelse med musikk eller opplesning som forekommer i Salmene og Habakkuk. Det angir muligens en pause i sangen eller i musikken, eller i begge deler, til stille ettertanke eller for å framheve den tanken eller følelsen som det nettopp var gitt uttrykk for. I den greske oversettelsen Septuaginta blir uttrykket gjengitt med diạpsalma, som blir definert som «et musikalsk mellomspill». – Sl 3:4; Hab 3:3.