Gjengivelser av det greske ordet aiọn når det sikter til de eksisterende forholdene eller til de trekkene som kjennetegner en bestemt tidsperiode, epoke eller tidsalder. Bibelen omtaler «den nåværende verdensordningen» og sikter da til de forholdene som rår i verden generelt, og verdens måte å leve på. (2Ti 4:10) Ved hjelp av lovpakten innførte Gud en samfunnsordning som kunne kalles den israelittiske eller jødiske epoken. Ved hjelp av Jesu Kristi gjenløsningsoffer innførte Gud en annen ordning, en som i første rekke hadde med menigheten av salvede kristne å gjøre. Dette innledet en ny epoke, som var kjennetegnet av de virkeligheter som lovpakten var en skygge av. Når aiọn står i flertall, blir det framhevet at det har eksistert, og vil komme til å eksistere, forskjellige samfunnsordninger, eller tilstander. I noen sammenhenger kan det sikte til alt det skapte – solen, månen, stjernene og jorden innbefattet. – Mt 24:3; Mr 4:19; Ro 12:2; 1Kt 10:11; He 1:2; 11:3.