Ja, Jehovas vitner hjelper ofte til etter katastrofer. Da gir vi praktisk hjelp til både Jehovas vitner og andre, i samsvar med Bibelens veiledning i Galaterne 6:10: «La oss ... gjøre det som er godt, mot alle, men særlig mot dem som er beslektet med oss i troen.» Vi forsøker også å gi den følelsesmessige og åndelige støtten som ofrene har stort behov for i slike tider. – 2. Korinter 1:3, 4.

 Etter en katastrofe vil de eldste i menighetene i det berørte området prøve å få kontakt med alle som er tilknyttet disse menighetene, for å finne ut om de er i god behold, og hvilken hjelp de kanskje trenger. De eldste vil så rapportere hva de har funnet ut, og hvilket hjelpearbeid som allerede er satt i gang, til Jehovas vitners lokale avdelingskontor.

 Hvis behovet for hjelp er så stort at menighetene i området ikke klarer å dekke det, vil Jehovas vitners styrende råd sørge for at den nødvendige hjelpen blir gitt. Dette er i tråd med hvordan de første kristne hjalp hverandre under en hungersnød. (1. Korinter 16:1–4) Det lokale avdelingskontoret utnevner nødhjelpsutvalg som vil organisere og lede arbeidet. Jehovas vitner fra andre områder melder seg som frivillige og bruker av sin tid og sine ressurser for å hjelpe til. – Ordspråkene 17:17.

 De bidragene som blir sendt inn til Jehovas vitners avdelingskontorer, brukes blant annet til å hjelpe katastrofeofre. (Apostlenes gjerninger 11:27–30; 2. Korinter 8:13–15) Siden arbeidet utføres av ulønnede frivillige, går de midlene som er satt av, til selve hjelpearbeidet, ikke til administrasjonsutgifter. Vi vurderer nøye hvordan bidragene skal brukes. – 2. Korinter 8:20.