Søndag 5. januar 2014 satt Serge Gerardin på en buss på vei til et stevne som Jehovas vitner holdt i nærheten av Paris, da han ble vitne til en forferdelig ulykke. «En bil traff et betongelement ved en bro og ble slengt opp i luften», forteller han. «Bilen traff deretter broen, tok fyr og havnet på taket.»

Serge har vært brannmann i over 40 år, og som brigadesjef i brannvesenet reagerte han med en gang. Han forteller: «Selv om vi kjørte i motsatt retning på motorveien, bad jeg sjåføren stoppe bussen, og så løp jeg bort til det brennende vraket.» Serge hørte noen rope: «Redd meg! Redd meg!» Han forteller videre: «Jeg hadde på meg dress og slips, og jeg hadde ikke noe verneutstyr. Men ropene sa meg at det fortsatt var mulig å redde noen.»

Da Serge gikk rundt bilen, fant han en fortumlet passasjer, som han ledet i sikkerhet. «Han fortalte at det var to andre i bilen», sier Serge. «I mellomtiden var det ganske mange biler som hadde stoppet. Men på grunn av flammene og den intense varmen var det ikke mulig å nærme seg bilvraket.»

Flere lastebilsjåfører kom med brannslokkingsapparater. Under ledelse av Serge klarte de å slokke brannen i bilen midlertidig. På en eller annen måte hadde bilføreren havnet under bilen og blitt klemt fast. Så Serge og noen andre som hadde stoppet, løftet bilen og drog føreren i sikkerhet.

«Plutselig blusset flammene opp igjen», forteller Serge. Men det var fortsatt en passasjer som hang opp ned i bilbeltet. En annen brannmann på frivakt, som hadde på seg motorsykkeldress, kom til ulykkesstedet. «Jeg forklarte ham at bilen kunne eksplodere når som helst», fortsetter Serge, «så vi bestemte oss for å dra mannen ut etter armene.» Mindre enn et minutt etter at de hadde fått ham ut, eksploderte bilen.

Da brannvesenet og helsepersonell kom til stedet, tok de hånd om ofrene og slokket brannen. Serge fikk førstehjelp for kutt og brannskader på hendene. Idet han gikk på bussen igjen for å dra videre til stevnet, var det flere menn som løp bort til ham og takket ham.

Serge er glad for at han kunne hjelpe. «Jeg følte et ansvar overfor Jehova, min Gud, for disse menneskenes liv. Det at jeg kunne være med på å redde dem, gir meg en god følelse.»