Den 31. mars 2024 døde søster Hermine Schmidt, 98 år gammel. Så vidt vi vet, var hun det siste gjenlevende Jehovas vitne som led i en av nazistenes konsentrasjonsleirer for sin tro.

Hermine ble født 13. november 1925 i byen Gdańsk, som nå er en del av Polen. Foreldrene hennes, Oskar og Frieda Koschmieder, var Jehovas vitner. De hjalp henne til å bygge opp en sterk tro på Jehova og få tillit til ham. I 1939 okkuperte nazitropper Gdańsk, og det var starten på en tid der Jehovas vitner opplevde kraftig forfølgelse. I denne perioden innviet Hermine livet sitt til Jehova og ble døpt 2. mai 1942, 16 år gammel.

Året etter, i juni 1943, arresterte og fengslet nazistene den 17 år gamle Hermine. Hun ble arrestert på nytt i april 1944, og denne gangen ble hun sendt til Stutthof konsentrasjonsleir. En gang Hermine tenkte tilbake på denne tiden, sa hun: «Det som skjedde, var helt forferdelig. Vi ble ydmyket og trakassert på det groveste. Gestapo gjorde alt de kunne for å prøve å knekke meg. Jeg var ingen helt, bare en vanlig jente. Men jeg var aldri i tvil om hva som var det riktige å gjøre. Det handlet om min lojalitet og min beslutning om å følge min samvittighet. Når du følger din samvittighet, blir du belønnet med fred – fred med deg selv og fred med Gud.»

Et år senere, i april 1945, nærmet russiske styrker seg Stutthof-leiren. De tyske SS-vaktene tvang mange av fangene om bord på båter og forlot dem ute på havet i stedet for å la dem bli befridd av den russiske hæren. Hermine og 370 andre ble reddet da båten de var på, ble tauet til den danske øya Møn i mai 1945. Kort tid etter ble Hermine gjenforent med foreldrene sine.

I 1947 giftet Hermine seg med Horst Schmidt. Horst hadde nektet å utføre militærtjeneste, og han hadde også vært med på å distribuere bibelsk litteratur i den tiden Jehovas vitners arbeid var forbudt. Han ble stilt for retten, dømt til døden og plassert i fengselet i Brandenburg-Görden. Fengselet ble befridd 27. april 1945, kort tid før han skulle bli henrettet. Horst og Hermine var gift i nesten 63 år, helt til han gikk bort i 2010.

Horst og Hermine brukte mange år av sitt liv på å fortelle andre om det de hadde opplevd. I et intervju fra 1998 sa Hermine om sitt liv som en trofast tjener for Gud: «Det har ikke vært et enkelt liv, men det aller beste. Jeg ville ikke ha byttet det mot noe annet.»

Vi er takknemlige for Hermines trofaste eksempel under forfølgelse. Vi vil etterligne hennes tro ved å være fast bestemt på å være modige og holde troen vår sterk. Vi er overbevist om at Jehova alltid vil beskytte sine trofaste tjenere. – Salme 31:23, 24.