Skip to content

Skip to table of contents

Ngkmal Mle Uangera Medal a Jesus?

Ngkmal Mle Uangera Medal a Jesus?

Ngdiak a chad loba siasing er a Jesus. E ngii a dirkak a ta el lengar a siasing me a lechub e lemedasech a dilukai er ngii. Me nguaisei, engdi a rokui el arts er a rediak lemochur a ildisir el artist er a chelsel aika el mereko el betok el dart el rak a sebeched el omes a llecheklel a medal a Jesus er ngii.

Tirka el artist a dimlak lodengei el kmo ngkmal uangera medal a Jesus. Engdi ngokiu a siukang er a beluu, me a klaumerang er a klechelid, me a urungulir a rechad el sorir a arts er a Jesus, e te blechoel tirka el artist el ousunga er a medal a Jesus. E aika el arts er tir a sebechel mengesuseu, e mengeuid a uldesuir a rechad el kirel a Jesus me a dirrek el osisecheklel.

A rebebil er a artists a meluches er a siasing er a Jesus el ua chad el kmal mechitechut a bedengel e mekemanget a chiul, e chesechesomel me a lechub e ngchad el kora di mekngit a rengul. E a kuk bebil a olecholt er ngii el ua chelid el ngar er ngii a kekerei el orrekim el ngar bebul a bdelul, me a lechub e ngkuk kmal cheroid er tirke el iliuekl er ngii. Me a ker a kmo, chouaika el siasing, ngmelemalt a omesodel el kirel a Jesus? Kede mekerang e mo medengei? A di ta el rolel a sel bo dorriter a tekoi el losaod a Biblia el ngii a sebechel ngosukid el mo medengei el kmo nglocha mle uangera medal a Jesus. Aikang a dirrek el sebechel ngosukid el mo melemalt a osenged el bedulngii.

“KE MLA RULLII A KIREL EL MO BEDENGEK”

Aika el tekoi a ledilu Jesus er a nglunguchel er sel taem er a bo lemetecholb. (Hebru 10:5; Mateus 3:13-17) Me ngmle uangera bedengel? A 30 el rak er a uchei, e a anghel Gabriel a mlo duum er a Maria e dmu er ngii el kmo: “Ke mo dioll e mo mechellii a ngalek el sechal . . . el Ngelekel a Dios.” (Lukas 1:31, 35) Me a Jesus a mle cherrungel chad el ua Adam el mle cherrungel er a lekot lobeob. (Lukas 3:38; 1 Korinth 15:45) Me a Jesus a locha kmal mle ungil a teletelel el chad, e locha dirrek el mla er ngii a tekoi el ble lekaisisiu er ngii me a delal el redil er a Judea el Maria.

A Jesus a mla er ngii a chesemel, e tiang a mle siukang er a rechad er a Judea me te kuk mle ngodech er a rechad er a Rom. Aika el chesemir a olechotel a blakerreng me a omengull, me ngmle kirel mekedeb e ungil kltmokl. Me a Jesus a ulterekokl el mle kerekikl el mengimd a chesemel me a chiul. Ngdi mle tirke el Nasarait el ua Samson a dimlak el kirir el mengimd a chiurir.​—Ulecherangel 6:5; Mengeteklel 13:5

Me ngar a klou el tedobech er aike el 30 el rak er a klengar er a Jesus, e ngmle daiksang, e uluureor el dimlak a ungil klekedall el ousbech a dengki el uai chelechang. (Markus 6:3) Me nglocha kmal mle ungil a bluchulel el chad. Ngar a uchelel a omesiungel, e ngdi mle ngii el tang el “oltobed a rokui el charm el mlar a Templo, el sib ma kerbou; e militech a tebelir a re merukem a udoud e mriid a ududir.” (Johanes 2:14-17) Me ngdi chad el mesisiich a sebechel rullii tia el tekoi. A Jesus a uluusbech er a bedengel el lekiltmeklii a Dios el mo churrengelii a ngerechelel el Dios a ulterekeklii er ngii, me ngdilu el kmo: “Ngak a dirrek el kirek el olisechakl er a Ungil Chais er a Rengedel a Dios er a ikel bebil er a beluu, ele tiaikid a lulderchak a Dios el me meruul er ngii.” (Lukas 4:43) Me ngdi chad el mesisiich a bedengel me a uldesuel a mle sebechel remolii a beluu er a Palestine el di olab ochil e merkii tia el klumech.

“MER NGAK, . . . E AK MO MESKEMIU A ULENGULL”

A ungil el osengel me a blekerdelel a Jesus a locha kmal rirelleterir a rechad el mo semeriar er tia el okedongel el mo er tirke el “chorma er oberaod el chelungel.” (Mateus 11:28-30) Me a ungil cheldechedechal me a omerellel a kmal silsichii a telbilel el kirel a ongelaod el bo lenguu tirke el kongei el mesuub er ngii. Me ngmo lmuut er a remekekerei el ngalek me ngmle sorir el mo kmeed er a Jesus, e le Biblia a dmu el kmo: “Ng ulemechull er tir el ngalek.”​—Markus 10:13-16.

Me alta Jesus a kmal mlo chuarm er a klou el ringel er uchei er a kodellel, engdi tiang a diak lebelkul a kmo ngmle chad el di mekngit a rengul. El ua tiang, ngmle ta el lolengeseu er a temel a merengel a chebechiil er a beluu er a Kana, el riruul a ralm el mo kot lungil bilong. (Johanes 2:1-11) E ngar a kuk bebil er a ongdibel e ngullisechakl a suobel el dimlak el sebechir a rechad lobes.​—Mateus 9:9-13; Johanes 12:1-8.

E a ngaruchei er ngii el rokui, e a osisecheklel a Jesus a mesterir tirke el rokui lorrenges er ngii a omelatk el kirel a klengar el mo cherechar el mui er a deurreng. (Johanes 11:25, 26; 17:3) Sera lluut uriul tirke el 70 el disaiplo er ngii el mei er a lemereko lomerk er a klumech e louchais er ngii er a tekoi el dilubech, e ngkmal “mlo dmeu a rengul” e dilu el kmo: “Bo lungil a rengmiu el kmo a ngkliu a llechukl er a eanged.”​—Lukas 10:20, 21.

LAK MOLAB A KLISIICH EL MENGEDEREDER ER A REBEBIL

A omerellir a remengeteklel a klechelid er a taem er a Jesus a kuk mle ngodech er a omerellel, e le tirka el chad a di mle sorir lolechau osengir a rechad el bedultir e di millisiich a llemeltir el mengedereder. (Ulecherangel 15:38-40; Mateus 23:5-7) Engdi Jesus a dimlak leuaisei, ngbai milengelechel er a rechapostol er ngii me lak ‘lolab a klisiich el mengedereder’ er a rebebil. (Lukas 22:25, 26) Me a Jesus a milengelechel er tir el kmo: “Bo mkerekikl er a re sensei er a Llach el sorir el merorael el bliull er a mekemanget el bail, e leko louetkeu e longull er tir er a blil a makit.”​—Markus 12:38.

Me a Jesus a dimlak lekuk ngodech er a rechad, e le sel leteloi er a seked e ngdimlak el kora ileakl er a osengir a rechad. (Johanes 7:10, 11) Mo lmuut er sel taem el lobengterir tirke el 11 el blak a rengrir el apostol er ngii me ngdimlak el sebechir a rechad el beot el dongchii. Me ngike el bulak el Judas a mle kirel mo turengur a medal el “ochotii olangch” el mo oterekeklii a Jesus me ludechemii a remekngit el chad.​—Markus 14:44, 45.

Me alta e ngbetok a tekoi el diak dodengei, engdi ngbleketakl el kmo a Jesus a kuk ngodech er aike el llecheklel el blechoel loruul a rechad. Me ngdiak el klou a ultutelel el bo dodengei el kmo ngmera el mle uangera medal, e ngbai klou a ultutelel sel osenged me a uldesued el bedulngii er chelechang.

“NGDI KMEDU E A BELUULCHAD A MO DIAK LESEKAK”

Me ngar sel osisiu el sils er a ledu aika el tekoi a Jesus, e ngmlad e mlo medakl. (Johanes 14:19) Me ngmlo “odersii a klengar er ngii el olsobel er a re betok el chad.” (Mateus 20:28) E ngar a ongedei el sils e a Dios a ulekisii er a kodall me “mlukngar el reng” e milecherei me ngmlo chemolt er a rebebil el disaiplo er ngii. (1 Petrus 3:18, BT; Rellir 10:40) Me ngmle uangera medal a Jesus er sera bo ledum er a redisaiplo er ngii? Nglocha telkib el mle ngodech er sel mle medal er a uchei, e le tirke el mle kmeed el sechelil me ngdimlak el sebechir el mereched el dongchii. A Maria Magdalene a ulemdasu el kmo ngchad er a sers, e tirke el teru el disaiplo el mla er a omerollir el mo er a Emmaus a ulemdasu el kmo Jesus a ngodech el chad.​—Lukas 24:13-18; Johanes 20:1, 14, 15.

Me ngkirel mo uangera uldesued el kirel a Jesus er chelechang? Bekord el 60 el rak er a uriul er a kodellel a Jesus, e a betik er a rengul el apostol er ngii el Johanes a milsa ues el kirel a Jesus. A Johanes a dimlak lomes er a medkung el chad el deleel er a kerus. Ngbai milsang a “King er a re king e Rubak er a re rubak,” el ngii a King er a Rengedel a Dios, el kmedu el mo mesisiich er a recherrouel a Dios el mekngit el anghel me a dirrek el rechad, e sola e msang a klechad a diak a ulebengelel klengeltengat.​—Ocholt 19:16; 21:3, 4.