satte seg: Jødiske lærere pleide å sitte når de underviste. – Mt 5:1, 2.

på stranden: Langs bredden av Galilea-sjøen i nærheten av Kapernaum ligger det et sted som er formet som et naturlig amfiteater. Akustikken her er så god at en stor folkemengde ville kunne høre Jesus tale til dem fra en båt.

viste: Eller: «se, da viste». Det greske ordet idou, som svarer til «se», brukes ofte for å rette oppmerksomheten mot det som kommer. Det oppmuntrer leseren til å se for seg det som skjer, eller merke seg en detalj i en beretning. Det brukes også for å framheve noe eller for å introdusere noe nytt eller overraskende. I De kristne greske skrifter brukes dette greske ordet flest ganger i Matteus og Lukas og i Åpenbaringen. Et tilsvarende uttrykk brukes ofte i De hebraiske skrifter.

illustrasjoner: Eller: «lignelser». Det greske ordet parabolẹ, som bokstavelig betyr «det å stille ved siden av (sammen med)», kan sikte til en lignelse, et ordtak eller en illustrasjon. Jesus forklarte ofte noe ved å ‘stille det ved siden av’, eller sammenligne det med, noe annet. (Mr 4:30) Illustrasjonene hans var korte og besto ofte av en enkel, oppdiktet fortelling som fikk fram en åndelig sannhet eller en etisk lærdom.

En såmann: Eller: «Se, en såmann». – Se studienote til Mt 1:20.

steingrunn: Sikter ikke til steder på markene der det var steinete jord, men til fjellgrunn, der jordlaget er tynt. Parallellberetningen i Lu 8:6 sier at noe av såkornet falt «på fjellgrunn». Her ville ikke røttene kunne trenge dypt nok ned til å få nok fuktighet.

blant tornete planter: Jesus sikter tydeligvis ikke til store tornebusker, men til ugress som ikke var blitt fjernet fra den pløyde jorden. Dette ville vokse opp og kvele det nysådde såkornet.

himmelens rike: Dette uttrykket forekommer rundt 30 ganger og bare i Matteus’ evangelium. Markus og Lukas bruker det parallelle uttrykket «Guds rike» i sine evangelier. Bruken av de parallelle uttrykkene viser at «Guds rike» har sitt regjeringssete i den åndelige himmelen, og at det hersker derfra. – Mt 21:43; Mr 1:15; Lu 4:43; Da 2:44; 2Ti 4:18.

denne lovløsheten er en hemmelighet: Ordet «hemmelighet» er en gjengivelse av det greske ordet mystẹrion, som betegner noe som ligger utenfor normal forståelse. Det blir brukt i lignende betydning i Åp 17:5, 7. (Les om andre forekomster av dette greske ordet i studienote til Mt 13:11.) Når det gjelder «lovløshetens menneske», var det til en viss grad en hemmelighet hvem dette var, for det hadde ennå ikke stått fram en tydelig, gjenkjennelig gruppe som ledet an i frafallet. Men denne hemmeligheten var allerede … i virksomhet fordi frafalne snek seg inn i menigheten og prøvde å påvirke andre til lovløshet. – Apg 15:24; se studienote til 2Te 2:3.

de hellige hemmelighetene: Det greske ordet mystẹrion, som her står i flertall, er oversatt med «hellig hemmelighet» 25 ganger i Ny verden-oversettelsen. Uttrykket sikter til trekk ved Guds hensikt som forblir en hemmelighet til Gud velger å åpenbare dem. De blir da fullt ut gjort kjent, men bare for dem han velger å gi forståelse. (Kol 1:25, 26) Når Guds hellige hemmeligheter først er blitt åpenbart, skal de gjøres kjent i så stor utstrekning som mulig. Det framgår av at Bibelen bruker slike ord som «forkynne», «gjøre kjent» og «åpenbaring» i forbindelse med uttrykket «den hellige hemmelighet». (1Kt 2:1; Ef 1:9; 3:3; Kol 1:25, 26; 4:3) Helt sentralt i «Guds hellige hemmelighet» er identifiseringen av Jesus Kristus som det lovte ‘avkommet’, eller Messias. (Kol 2:2; 1Mo 3:15) Men det er mange trekk ved denne hellige hemmeligheten. Den dreier seg blant annet om den rollen Jesus spiller i gjennomføringen av Guds hensikt. (Kol 4:3) Som Jesus viste her, er «de hellige hemmelighetene» knyttet til himmelens rike, eller «Guds rike», den himmelske regjeringen som har Jesus som Konge. (Mr 4:11; Lu 8:10; se studienote til Mt 3:2.) De kristne greske skrifter bruker ordet mystẹrion på en annen måte enn de gamle mysteriereligionene gjorde. Disse religionene, som ofte var basert på fruktbarhetskulter som var utbredt i det første århundre evt., lovte sine tilhengere udødelighet, direkte åpenbaring og adgang til gudene gjennom mystiske riter. Det sier seg selv at innholdet i disse hemmelighetene ikke var basert på sannhet. De som fikk være med i disse mysteriereligionene, lovte å holde hemmelighetene for seg selv og dermed la dem være innhyllet i mystikk. Dette var helt annerledes enn kristendommens hellige hemmeligheter, som åpent skulle forkynnes for andre. Når Bibelen bruker dette ordet i forbindelse med falsk gudsdyrkelse, blir det oversatt med bare «hemmelighet» i Ny verden-oversettelsen. – De tre gangene mystẹrion er oversatt med «hemmelighet», er kommentert i studienoter til 2Te 2:7; Åp 17:5, 7.

i sannhet: Gresk: amẹn, en transkripsjon av det hebraiske ordet ʼamẹn, som betyr «la det skje», «la det være slik» eller «sannelig». Jesus brukte ofte dette uttrykket, gjengitt med «i sannhet», for å innlede en erklæring, et løfte eller en profeti og på den måten understreke at det han sa, var sant og pålitelig. Denne måten som Jesus brukte ordet «amen» på, sies å være helt unik i religiøs litteratur. Gjennom hele Johannes’ evangelium bruker Jesus uttrykket dobbelt (amẹn amẹn). – Se studienote til Joh 1:51.

i sannhet: Se studienote til Mt 5:18.

verdensordningen: Det greske ordet aiọn, som har grunnbetydningen «tidsalder», kan betegne de eksisterende forholdene eller de trekkene som kjennetegner en bestemt tidsperiode, epoke eller tidsalder. Her blir ordet satt i forbindelse med de bekymringene og problemene som kjennetegner livet i den nåværende verdensordningen. – Se Ordforklaringer.

sådde ugress: Denne formen for hærverk var ikke et ukjent fenomen i Midtøsten i gammel tid.

ugress: Det er en vanlig oppfatning at dette ugresset var svimling (Lolium temulentum), en giftig planteart i gressfamilien. Tidlig i veksten, før hveten blir moden, ligner svimling på hvete.

Slavene: I enkelte håndskrifter står det «de», men den nåværende ordlyden har bedre støtte i håndskriftmaterialet.

rykker opp hveten samtidig: Røttene på ugresset og på hveten ville ha viklet seg inn i hverandre. Så selv om man hadde klart å se forskjell på ugresset og hveten, ville mye hvete ha gått til spille hvis man rykket opp ugresset.

ugress: Det er en vanlig oppfatning at dette ugresset var svimling (Lolium temulentum), en giftig planteart i gressfamilien. Tidlig i veksten, før hveten blir moden, ligner svimling på hvete.

Sank først ugresset sammen: Når svimlingen (se studienote til Mt 13:25) er moden, er det lett å se forskjell på den og hveten.

sennepsfrø: Det finnes flere viltvoksende sennepsarter i Israel. Den arten som vanligvis blir dyrket, er svartsennep (Brassica nigra). Det relativt lille frøet, som er 1–1,6 mm i diameter og veier 1 mg, blir til en trelignende plante. Noen sennepsplanter blir opptil 4,5 m høye.

det minste av alle frø: I gamle jødiske skrifter ble sennepsfrøet brukt som et billedlig uttrykk for den minste størrelsen man kunne tenke seg. Selv om man i dag kjenner til frø som er enda mindre, var dette tydeligvis det minste av de frøene som jordbrukerne i Galilea på Jesu tid samlet inn og sådde.

surdeig: Eller: «gjær». Brukes ofte i Bibelen som et bilde på synd og moralsk forfall. Her sikter det til lære som har en skadelig virkning. – Mt 16:12; 1Kt 5:6–8; se også studienote til Mt 13:33.

surdeig: Det vil si en liten porsjon syret, eller gjæret, deig som ble lagt til side for å bli brukt som hevemiddel neste gang man skulle bake. Jesus sikter her til helt vanlig brødbaking. I Bibelen blir surdeig riktignok ofte brukt som symbol på synd og moralsk forfall (se studienote til Mt 16:6), men det er ikke alltid forbundet med noe negativt. (3Mo 7:11–15) Her er gjæringsprosessen tydeligvis et bilde på at noe godt sprer seg.

store mål: Det greske ordet som er brukt her, sạton, svarer til det hebraiske ordet for «sea». En sea tilsvarte 7,33 liter. – Se 1Mo 18:6, fotn., Ordforklaringer: «Sea» og Tillegg B14.

for at det Jehova hadde sagt gjennom sin profet, skulle bli oppfylt: Dette og lignende uttrykk forekommer mange ganger i Matteus’ evangelium, tydeligvis for å understreke overfor de jødiske leserne Jesu rolle som den lovte Messias. – Mt 2:15, 23; 4:14; 8:17; 12:17; 13:35; 21:4; 26:56; 27:9.

fra verden ble grunnlagt: Det greske ordet for «grunnlagt» er gjengitt med «bli gravid» i He 11:11, der det er brukt sammen med det greske ordet for «avkom». Når det her brukes i uttrykket «fra verden ble grunnlagt», sikter det tydeligvis til det tidspunktet da Adam og Evas barn ble unnfanget og født. Jesus setter det at «verden ble grunnlagt», i forbindelse med Abel, som tydeligvis var den første fra menneskeverdenen som kunne gjenløses, og som har hatt navnet sitt skrevet opp i livets bokrull «fra verden ble grunnlagt». – Lu 11:50, 51; Åp 17:8.

så det som ble sagt gjennom profeten, kunne bli oppfylt: Det siteres her fra Sl 78:2. I denne salmen brukte salmisten (her omtalt som «profeten») billedspråk i sin beretning om hvordan Gud hadde handlet med nasjonen Israel. Ved hjelp av de mange illustrasjonene Jesus brukte når han underviste disiplene og folkemengden som fulgte ham, brukte han på lignende måte billedspråk. – Se studienote til Mt 1:22.

siden grunnleggelsen: Eller muligens: «siden verden ble grunnlagt». Den lengre ordlyden med ordet «verden» forekommer i enkelte gamle håndskrifter. (Se også studienote til Mt 25:34.) Andre gamle håndskrifter inneholder den kortere ordlyden som her er brukt i hovedteksten.

Menneskesønnen: Dette uttrykket forekommer omkring 80 ganger i evangeliene. Jesus brukte det om seg selv, tydeligvis for å understreke at han virkelig var et menneske, født av en kvinne, og at han tilsvarte Adam og hadde makt til å løskjøpe menneskene fra synd og død. (Ro 5:12, 14, 15) Uttrykket identifiserte også Jesus som Messias, eller Kristus. – Da 7:13, 14; se Ordforklaringer.

Menneskesønnen: Se studienote til Mt 8:20.

verden: Sikter til menneskeverdenen.

avslutningen: Oversatt fra det greske ordet syntẹleia, som betyr «en felles ende; en samlet avslutning; en sam-ende». (Mt 13:39, 40, 49; 28:20; He 9:26) Dette sikter til den tidsperioden da en kombinasjon av hendelser fører fram til den absolutte «enden» som er nevnt i Mt 24:6, 14, der det er brukt et annet gresk ord, nemlig tẹlos. – Se studienoter til Mt 24:6, 14 og Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen».

verdensordningen: Det greske ordet aiọn, som har grunnbetydningen «tidsalder», kan betegne de eksisterende forholdene eller de trekkene som kjennetegner en bestemt tidsperiode, epoke eller tidsalder. Her blir ordet satt i forbindelse med de bekymringene og problemene som kjennetegner livet i den nåværende verdensordningen. – Se Ordforklaringer.

verdensordningen: Eller: «tingenes ordning; tidsalderen». Her sikter det greske ordet aiọn til de eksisterende forholdene eller til de trekkene som kjennetegner en bestemt tidsperiode, epoke eller tidsalder. – Se Ordforklaringer: «Verdensordning; ordning».

avslutningen: Det greske ordet syntẹleia, som er oversatt med «avslutningen», forekommer også i Mt 13:40, 49; 24:3; 28:20; He 9:26. – Se studienote til Mt 24:3 og Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen».

en verdensordning: Eller: «en tidsalder». – Se studienoter til Mt 13:22; 24:3 og Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen»; «Verdensordning; ordning».

lovløsheten: Det greske ordet som er gjengitt med «lovløshet», rommer tanken om krenkelse av og forakt for lover, om at mennesker oppfører seg som om det ikke fantes lover. Slik ordet er brukt i Bibelen, sikter det ofte til det at man ignorerer Guds lover. – Mt 7:23; 2Kt 6:14; 2Te 2:3–7; 1Jo 3:4.

som gjør det som er ondt: Bokstavelig: «som praktiserer lovløshet». Se studienote til Mt 24:12.

skjære tenner: Eller: «gnisse (bite) tenner». Uttrykket kan romme tanken om smerte, fortvilelse og sinne, kanskje sammen med bitre ord og bruk av vold.

skjære tenner: Se studienote til Mt 8:12.

alt: Selv om det greske ordet pạnta (alt; alle ting) mangler i ett tidlig håndskrift, har den nåværende gjengivelsen bedre støtte både i tidlige og i senere håndskrifter.

perle: I bibelsk tid ble det hentet fine perler fra Rødehavet, Persiabukta og Indiahavet. Dette var sikkert bakgrunnen for Jesu illustrasjon om kjøpmannen som reiste og gjorde seg store anstrengelser for å finne en slik perle.

ubrukelige: Kan sikte til fisker uten finner og skjell, som ifølge Moseloven var urene og ikke kunne spises, eller til hvilke som helst andre uspiselige fisker som ble fanget. – 3Mo 11:9–12; 5Mo 14:9, 10.

avslutningen: Det greske ordet syntẹleia, som er oversatt med «avslutningen», forekommer også i Mt 13:40, 49; 24:3; 28:20; He 9:26. – Se studienote til Mt 24:3 og Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen».

en verdensordning: Eller: «en tidsalder». – Se studienoter til Mt 13:22; 24:3 og Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen»; «Verdensordning; ordning».

avslutningen: Oversatt fra det greske ordet syntẹleia, som betyr «en felles ende; en samlet avslutning; en sam-ende». (Mt 13:39, 40, 49; 28:20; He 9:26) Dette sikter til den tidsperioden da en kombinasjon av hendelser fører fram til den absolutte «enden» som er nevnt i Mt 24:6, 14, der det er brukt et annet gresk ord, nemlig tẹlos. – Se studienoter til Mt 24:6, 14 og Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen».

verdensordningen: Eller: «tingenes ordning; tidsalderen». Her sikter det greske ordet aiọn til de eksisterende forholdene eller til de trekkene som kjennetegner en bestemt tidsperiode, epoke eller tidsalder. – Se Ordforklaringer: «Verdensordning; ordning».

avslutningen på verdensordningen: Se studienoter til Mt 13:39; 24:3 og Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen»; «Verdensordning; ordning».

offentlig lærer: Eller: «lærd person». Det greske ordet grammateus blir gjengitt med «skriftlærd» når det siktes til den gruppen av jødiske lærere som var kyndige i Loven, men her brukes det om Jesu disipler, som hadde fått opplæring med tanke på å undervise andre.

hjemstedet sitt: Bokstavelig: «sin fars sted». Det vil si hjembyen hans, Nasaret, området der hans nærmeste familie kom fra.

Jakob: Sikter mest sannsynlig til Jesu halvbror. Det er mulig at han var den eldste nest etter Jesus, ettersom han blir nevnt som den første av de fire sønnene Maria fikk på naturlig vis: Jakob, Josef, Simon og Judas. (Mt 13:55; Mr 6:3; Joh 7:5) Jakob hadde vært øyenvitne til det som skjedde på pinsedagen i år 33, da flere tusen besøkende jøder som bodde utenfor Israel, reagerte positivt på det gode budskap og ble døpt. (Apg 1:14; 2:1, 41) Peter ba disiplene fortelle Jakob at han var blitt befridd fra fengselet, noe som tyder på at Jakob tok ledelsen i menigheten i Jerusalem. Det er tydeligvis den samme Jakob som er omtalt i Apg 15:13; 21:18; 1Kt 15:7; Ga 1:19 (der han blir kalt «Herrens bror»); 2:9, 12, og som skrev den bibelboken som bærer hans navn. – Jak 1:1; Jud 1.

sønnen til snekkeren: Det greske ordet tẹkton, som blir oversatt med «snekker», er en generell betegnelse på en hvilken som helst type håndverker eller kunsthåndverker. Når det sikter til en som arbeider i tre, kan det bety en som er i byggfaget, en som lager møbler, eller en som lager andre gjenstander i tre. Justinus martyr, som levde på 100-tallet evt., skrev om Jesus: «Da han var blant menneskene, arbeidet han som snekker, som en som laget ploger og åk.» Tidlige bibeloversettelser på gamle språk støtter også tanken om at det dreier seg om en som arbeidet i tre. Jesus var kjent både som «sønnen til snekkeren» og som «snekkeren». (Mr 6:3) Jesus lærte tydeligvis snekkerfaget av sin adoptivfar, Josef. Gutter begynte vanligvis som håndverkslærlinger når de var mellom 12 og 15 år, og læretiden varte i flere år.

brødrene: I Bibelen kan det greske ordet adelfọs brukes om åndelig slektskap, men her sikter det til Jesu halvbrødre, de yngre sønnene til Josef og Maria. Noen som mener at Maria fortsatte å være jomfru etter at Jesus var født, hevder at adelfọs her sikter til fettere. Men De kristne greske skrifter bruker et annet ord for «fetter» (gresk: anepsiọs i Kol 4:10). Og når «nevøen [bokst.: «søstersønnen»] til Paulus» blir omtalt, er det et annet uttrykk som blir brukt. (Apg 23:16) I Lu 21:16 forekommer dessuten flertallsformen av de greske ordene adelfọs og syggenẹs sammen (oversatt med «brødre» og «slektninger»). Disse eksemplene viser at ord som betegner slektskap, ikke blir brukt ukritisk eller tilfeldig i De kristne greske skrifter.

Jakob: Denne halvbroren til Jesus er tydeligvis identisk med den Jakob som er nevnt i Apg 12:17 (se studienote) og i Ga 1:19, og som skrev den bibelboken som bærer hans navn. – Jak 1:1.

Judas: Denne halvbroren til Jesus er tydeligvis identisk med den Judas som skrev den bibelboken som bærer hans navn. – Jud 1.

får deg til å snuble: I De kristne greske skrifter sikter det greske ordet skandalịzo til det å snuble i overført betydning, noe som kan innbefatte å begå en synd eller få noen til å begå en synd. I denne sammenhengen kan ordet også gjengis med «får deg til å synde; blir en felle for deg». Slik ordet er brukt i Bibelen, kan synden dreie seg om at man bryter en av Guds morallover, mister troen eller godtar falsk lære. Det greske ordet kan også brukes i betydningen «å ta anstøt». – Se studienoter til Mt 13:57; 18:7.

De begynte da å ta anstøt av ham: Eller: «De begynte da å snuble på grunn av ham.» Det greske ordet som her er oversatt med «å ta anstøt», skandalịzo, sikter i denne sammenhengen til det å snuble i overført betydning. Det kunne også vært oversatt med: «Da tok de avstand fra ham», eller: «Da nektet de å tro på ham.» I andre sammenhenger overbringer det greske ordet tanken om å begå en synd eller få noen til å begå en synd. – Se studienote til Mt 5:29.

fikk derfor ikke gjort mange kraftige gjerninger der: Grunnen til at Jesus ikke fikk gjort mange mirakler, var ikke mangel på kraft, men at omstendighetene ikke tillot det. Innbyggerne i Nasaret manglet tro, og derfor lot Jesus være å utføre mange kraftige gjerninger der. (Mt 13:58) Guds kraft skulle ikke sløses bort på uimottagelige skeptikere. – Se også Mt 10:14; Lu 16:29–31.

gjorde han ikke mange kraftige gjerninger der: Grunnen til at Jesus ikke gjorde mange mirakler i Nasaret, var ikke mangel på kraft, men at omstendighetene ikke tillot det. Innbyggerne i Nasaret manglet tro. (Se studienote til Mr 6:5.) Guds kraft skulle ikke sløses bort på uimottagelige skeptikere. – Se også Mt 10:14; Lu 16:29–31.